Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
A lungkaang e napui ni teh a im hah a sak, hatei ka pathu e ni teh amae kut hoi ouk a raphoe.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Kalanlah ka hring e ni BAWIPA a bari, hatei a hringnae ka longkawi e ni teh a dumdam.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Tamipathu e pahni dawk kaisuenae bongpai ao, hatei tamilungkaang e pahni ni teh kânguenae a poe.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Maitotan ohoehnae koe maito im a thoung, hatei moikapap pungnae teh maitotha dawk doeh ao.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Yuemkamcu e ka panuekkhaikung teh laithoe dei hoeh, hatei kapanuekkhaikung kaphawk ni doeh laithoe ouk a dei.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Ka dudam e tami ni teh lungangnae ka tawng nakunghai hmawt mahoeh, hatei kathaipanueknaw hanelah teh panuenae heh ayawica.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
A pahni panuenae na hmu hoeh toteh, tamipathu teh cettakhai yawkaw.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Ma e coungnae panue e heh poukthainae ka tawn e lungangnae doeh, hatei tamipathunaw e pathunae teh dumnae doeh.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Tamipathu ni teh yonnae a panuikhai, hatei tamikalannaw koe ngaikhainae ao.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
Lungthin patawnae heh lungthin ni doeh a panue, ayânaw ni teh lunghawinae hai hmawngkhai katang hoeh.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
Tamikathout imthung teh ka rawk han doeh, hatei tamikalan e rim teh a kamhlawng han.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Tami pouknae lahoi teh lam kalan lah a kamcu eiteh, apoutnae koe lah duenae koe ka phat e lam hai ao.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Panui lahun nahai lung a mathoe teh, panuinae a poutnae heh lungmathoenae lah a coung thai.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Lungthin hoi hnuklah ka ban e teh, ama ngainae hoi a kawi han, hatei tamikahawi teh hot patet e lathueng vah ao dawkvah a lunghawi han.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Kamawngrame ni dei e pueng a yuem awh, hatei kâhruetcuet e tami ni teh a cei nahane lamthung kahawicalah a pouk.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Tamilungkaang ni teh a taki dawkvah yonnae hah a roun, hatei tamipathu ni teh amahoima a kâyuem teh a taran a hawi sak.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Tami lungkaduem teh pathu laihoi a kâroe, hatei tamikathout e noenae teh hmuhmanae doeh.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Kamawngrame e coe e teh pathunae doeh, hatei kho ka pouk e teh panuenae kâmuksak lah ao.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Tamikahawi teh tamikahawi hmalah a tabut vaiteh, tamikathout teh tamikalan e takhang koe a tabut han.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Tamikathout teh a imri ni hai a hmuhma, hatei tami ka tawnta ni hui moi a tawn.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
A imri ka dudam e teh tamikayon doeh, hatei tamimathoe ka pahren e teh a lungkahawi e lah ao.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Hnokathout ka pouk e teh lam a phen toung nahoehmaw, hatei lungmanae hoi lawkkatang teh hawinae kapouknaw hane doeh.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Tawknae pueng dawk meknae ao teh, pahni hoi dei rumram e teh voutnae doeh.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Tamilungkaangnaw e bawilukhung teh tawntanae doeh, hatei tamipathu pathunae hateh a pathunae doeh.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Kapanuekkhaikung katang ni teh hringnae a rungngang, hatei kapanuekkhaikung kaphawk ni teh laithoe ouk a dei.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
BAWIPA takinae dawkvah a taranhawi laihoi a tha ao teh, a canaw ni kânguenae a pang awh han.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
BAWIPA takinae teh hringnae tuiphuek lah ao teh, duenae karap dawk hoi kamlang sakkung lah ao.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Tamimaya koe siangpahrang barinae ao teh, tami younca koe e ukkung teh rawkphainae doeh.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
A lung kasawe ni thaipanueknae a tawn, hatei tami lungkaduem e teh pathu tawmrasangnae doeh.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Lungthin damnae teh tak hanelah hringnae lah ao teh utsinnae teh hru ka rawk sakkung doeh.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Tamimathoe repcoungroe e teh ama kasakkung dudam e lah ao, hatei kasakkung ka bari e ni tami kavoutthoupnaw pahrennae a tawn.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Tamikathout teh a thoenae ni letlang a pâlei teh, tamikalan teh a duenae koe kânguenae a tawn.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Thaipanueknae katawnnaw lungthin dawk lungangnae ao, hatei tamipathu e lungthung kaawm e teh kamnue sak lah ao toe.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Lannae ni miphun a tawmrasang, hatei yonnae teh tami pueng hanelah min mathoenae doeh.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Tamilungkaang okhai e teh siangpahrang ni a ngai pouh, hatei yeirai ka po sakkung koe a lung ouk a khuek
