Salomos Ordsprog 14
1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Numeiching in ain-chen akisemtup in, numei ngol in vang amatah ain-chen sukeh in apangin ahi.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
Lungdih'a lam jot chun Yahweh Pakai a ging in, hinlah achena jousea thilphalou gelpan Yahweh Pakai anahsah jipon ahi.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Mingol in akijepna ding akiseidoh bep jin, miching hon vang ahoidoh nadiu akiseidoh jiuvin ahi.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Bongchal loukai ding umlou na-a chang akilamdoh ngai pon, ajeh chu bongchal thahat akon chang tampi kilam-ji ahi.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Mi kitah hettoh sah-a apan teng jouthu asei ngai pon, mikitah lou hettoh sah-a apan teng jou le nal in thu aseijin ahi.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Michavai hon chihna ahol-un amu jou deh pouvin, hinlah thil hetthemna neipa ding in chihna hi nailam cha ahibouve.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Mingol hoa kon'in kikhin mang in, ajeh chu amaho kamsunga kon'in chihna thu kisei japon nate.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Milungthim ching hon ajot nadiu lampi akihet-un, mingol ho vang joulhepna jeng ahi.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Elohim Pathen in miphalou aphohsal jin, michonpha hon vang Elohim Pathen lunglhaina akimu jiuve.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
Mihem lungthim hin gim le hesoh ahen, midang in akipanau chu ahetthem peh-un ahi.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
Migilou ho inchu kiphet lhah peh ding, mikitah ho ponbuh vang dettah a kisong jing ding ahi.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Mihem khat'in achena lampi chu dih-in agel jin, hinlah alampi chu ajonaleh thina ahi.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Nuijat pat jeng in jong mihem alung kham jin, kipana jeng jong gimnan akichai-ji tai.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Mikitah lou chu achena chan'a atohga aneh ding, hitobanga chu miphan jong atohga aneh ding ahi.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Mihem meimeija um chun akisei jouse atahsan jin, miching in vang achena ding akivet phet in ahi.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Miching hon chingthei tah'in thilse apeldoh jiuvin, mingol hon vang ngol han pum'in na atong jiuve.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Milungchom hon ngol hoitah in thil abol jiuvin, hinlah thil hethem mivang chu atomngai ahi.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Mihem meimeija um chu ngolna ahin, miching hon hetna kiti hi lallukhuh a aneiyu ahi.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Thilse kiti phot chu thilpha masanga dilsu ding, miphalou ho jong mikitah ho kelkot phunga dilsu diu ahi.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Mivaicha hohi ain-heng ho kisan in athet bol jiuvin, mihao ding in vang golpha atam jin ahi.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
Aheng akom ngailu lou mihem chu achonse ahin, mivaicha ho ngailua chu anunnom ahi.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Thilse jeng gel hon suhkhel anei tei jiuvin, thilpha jeng ngaito hon vang tahsanna le kitahna akimu jiuvin ahi.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Natoh hahsa kiti chun aphachom asoh tei ding, natoh beija thumot seina hin vaichat asoji ahi.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Miching ho ding in chihna hi lallukhuh in apang jin, mingol ho ding in vang ngolna hi pahvui banga aki-o jiu ahi.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Mikitah hettohsah a apan teng mi tampi huhdoh jin, hinlah thujou seina hin mihem amanthah sahji ahi.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
Elohim Pathen ging kiti hi mihem dinga kisonna ahin, achate jeng jong ama'a kisel diu ahi.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
Yahweh Pakai gin kitihi hinna twinah tobang ahin, ajeh chu mihem in thina jeng jong apeldoh-ji ahi.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Gamsunga cheng mipite apunbe teng lengpa loupina ahin, hinlah mihem lhomcha ahiteng milen milal dinga pannabei ahibouve.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Koi hileh lunghang vahlou chun thil hetthemna anei ahin, kino thethua lungchomna vang chun ngol-hoitah atoh doh ding ahi.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Lungneng tah'a um hi tahsa damna ahin, hinlah thangthipna kiti hi gu le chang in adoulel ahi.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Mivaicha sugenthei hon asempau Elohim Pathen ataitom nau ahin, amavang nei lou genthei khoto them chun asempa Elohim Pathen agin ahi.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Miphalou chu toset atosah in alehkhup jin, mikitah ding in vang bitna aum jing in ahi.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Thil detkhen them mi chun chihna anei jing in, mingolte lungthim sunga vang chihna in mun aneipoi.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Thudih hin mihem namkhat adom sang in, hinlah chonsetna hin mihem nam pumpi muda achansah ahi.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Lhacha chingtah'a natong hin, lengpa lunglam aboldoh jin, jachatna natongpa chunga lengpa alungkim jipoi.
