< Salomos Ordsprog 14 >

1 Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
Hlang cueih nu loh a im a sak dae, anglat long tah a kut neh a koengloeng.
2 Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
BOEIPA aka rhih tah a dueng la cet dae, a longpuei kho aka hmang loh BOEIPA a hnaep.
3 I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
Hlang ang kah a ka ah hoemnah kuhci om tih, aka cueih rhoek kah hmuilai loh amamih te a ngaithuen sak.
4 Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
Saelhung a om pawt vaengah kongduk khaw caih dae, vaito thadueng lamkah canghum cangpai thoeng.
5 Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
Oltak rhoek kah laipai tah a laithae moenih. Tedae a honghi kah laipai long tah laithae ni a. sat.
6 Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
Hmuiyoi loh cueihnah a tlap dae a hong ni, mingnah he aka yakming ham tah yoeikoek mai.
7 Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
Hlang ang te a hmai lamloh caeh tak, mingnah olka te na ming pawt ve.
8 Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
Aka thaai kah cueihnah long tah a longpuei te a yakming dae, aka ang kah a anglat tah thailatnah ni.
9 Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
Aka ang loh hmaithennah te a hnael dae, aka thuem long tah a laklo ah kolonah a saii.
10 Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
A hinglu khahingnah loh lungbuei a ming. Te dongah a kohoenah dongah rhalawt loh boi thil pawh.
11 De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
Halang rhoek kah im tah a phae pah vetih aka thuem kah dap tah rhoeng ni.
12 Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
Longpuei he hlang kah mikhmuh ah thuem dae a hmailong ah dueknah longpuei la om.
13 Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
Nueihbu dongah lungbuei loh thak a khoeih tih, a tloihsoi ah kohoenah khaw pha-ueknah la poeh.
14 Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
Lungbuei aka balkhong khaw, hlang then khaw a khosing te amah hah bitni.
15 Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
Hlangyoe long tah olka boeih te a tangnah dae, aka thaai long tah a khokan te a yakming.
16 Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
Aka cueih long tah a rhih tih boethae te a nong tak. Tedae aka ang long tah a paan tih a omtoem.
17 Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
Thintoek bangkek loh a anglat a phoe tih, tangkhuepnah aka khueh hlang khaw a hmuhuet uh.
18 De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
Hlangyoe loh anglat a pang tih, aka thaai rhoek loh mingnah te a muei uh.
19 De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
Hlang thae rhoek te hlang then rhoek kah mikhmuh ah, halang rhoek te hlang dueng kah vongka ah ngam uh ni.
20 Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
Khodaeng te a hui long khaw a hmuhuet tih, hlanglen tah muep a lungnah.
21 Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
A hui taengah aka hnoelrhoeng uh tah tholh tih, mangdaeng kodo aka rhen tah a yoethen.
22 Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
Boethae aka uep rhoek te kho a hmang uh moenih a? Tedae sitlohnah neh uepomnah long tah hnothen ni a. caai thil.
23 Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
Patangnah cungkuem loh kumkonah a om sak. Tedae hmuilai dongkah ol bueng ngawn tah tloelnah la poeh.
24 De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
Khuehtawn he aka cueih rhoek kah a rhuisam la om tih, aka ang rhoek tah anglat la anglat coeng.
25 Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
Oltak kah laipai loh hinglu a huul tih, hlangthai palat loh laithae a sat.
26 Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
BOEIPA hinyahnah dongah pangtungnah sarhi khaw om, te dongah a ca rhoek ham hlipyingnah la om.
27 Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
BOEIPA hinyahnah tah hingnah thunsih neh, dueknah hlaeh lamloh aka phaelh sak la om.
28 Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
Pilnam kah cangpai dongah ni manghai kah rhuepomnah khaw a om, namtu a om pawt vaengah mangpa kah porhaknah la om.
29 Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
Thintoek aka ueh tah bahoeng a lungcuei tih, mueihla bangkek loh anglat ni a. pomsang.
30 Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
Lungbuei hoeihnah tah pumsa kah hingnah la om tih, thatlainah khaw rhuh keet la poeh.
31 Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
Tattloel aka hnaemtaek loh amah aka saii ni a. veet, BOEIPA aka thangpom long tah khodaeng a rhen.
32 Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
Halang tah a boethae ah bung tih, aka dueng tah a dueknah rhangneh ying.
33 I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
Aka yakming kah lungbuei ah cueihnah khaw rhaehrhong tih, hlang ang lakli ah khaw ming uh coeng.
34 Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
Duengnah loh namtom a pomsang tih, tholhnah loh namtu te rhaidaeng la a khueh.
35 En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
Manghai kah kolonah loh sal te a cangbam tih, a thinpom loh yah a bai.

< Salomos Ordsprog 14 >