< Salomos Ordsprog 13 >
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
O filho sábio [ouve] a correção do pai; mas o zombador não escuta a repreensão.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Cada um comerá do bem pelo fruto de sua boca, mas a alma dos infiéis [deseja] a violência.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Quem toma cuidado com sua boca preserva sua alma; mas aquele que abre muito seus lábios será arruinado.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
A alma do preguiçoso deseja, mas nada [consegue]; porém a alma dos trabalham com empenho prosperará.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
O justo odeia a palavra mentirosa, mas o perverso age de forma repugnante e vergonhosa.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
A justiça guarda aquele que tem um caminho íntegro; mas a perversidade transtornará ao pecador.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Há [alguns] que fingem ser ricos, mesmo nada tendo; e [outros] que fingem ser pobres, mesmo tendo muitos bens.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
O resgate da vida de cada um são suas riquezas; mas o pobre não ouve ameaças.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
A luz dos justos se alegra, mas a lâmpada dos perversos se apagará.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
A arrogância só produz brigas; mas com os que aceitam conselhos [está] a sabedoria.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
A riqueza [ganha] sem esforço será perdida; mas aquele que a obtém pelas próprias mãos terá cada vez mais.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
A esperança que demora enfraquece o coração, mas o desejo cumprido é [como] uma árvore de vida.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Quem despreza a [boa] palavra perecerá; mas aquele que teme ao mandamento será recompensado.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
A doutrina do sábio é manancial de vida, para se desviar das ciladas da morte.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
O bom entendimento alcança o favor, mas o caminho dos infiéis é áspero.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Todo prudente age com conhecimento, mas o tolo espalha sua loucura.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
O mensageiro perverso cai no mal, mas o representante fiel é [como] um remédio.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
[Haverá] pobreza e vergonha ao que rejeita a correção; mas aquele que atende à repreensão será honrado.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
O desejo realizado agrada a alma, mas os tolos abominam se afastar do mal.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Quem anda com os sábios se torna sábio; mas aquele que acompanha os tolos sofrerá.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
O mal perseguirá os pecadores, mas os justos serão recompensados com o bem.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
O homem de bem deixará herança aos filhos de seus filhos; mas a riqueza do pecador está reservada para o justo.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
A lavoura dos pobres [gera] muita comida; mas há [alguns] que se destroem por falta de juízo.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Aquele que retém sua vara odeia a seu filho; porém aquele que o ama, desde cedo o castiga.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
O justo come até sua alma estar saciada; mas o ventre dos perversos passará por necessidade.