Salomos Ordsprog 13
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
O filho sabio ouve a correcção do pae; mas o escarnecedor não ouve a reprehensão.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Do fructo da bocca cada um comerá o bem, mas a alma dos prevaricadores comerá a violencia.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
O que guarda a sua bocca conserva a sua alma, mas o que dilata os seus labios tem perturbação.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
A alma do preguiçoso deseja, e coisa nenhuma alcança, mas a alma dos diligentes se engorda.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
O justo aborrece a palavra de mentira, mas o impio se faz vergonha, e se confunde.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
A justiça guarda ao sincero de caminho, mas a impiedade transtornará o peccador.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Ha alguns que se fazem ricos, e não teem coisa nenhuma, e outros que se fazem pobres e teem muita fazenda.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
O resgate da vida de cada um são as suas riquezas, mas o pobre não ouve as ameaças.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
A luz dos justos alegra, mas a candeia dos impios se apagará.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Da soberba só provém a contenda, mas com os que se aconselham se acha a sabedoria.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
A fazenda que procede da vaidade se diminuirá, mas quem a ajunta com a mão a augmentará.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
A esperança deferida enfraquece o coração, mas o desejo chegado é arvore de vida.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
O que despreza a palavra perecerá, mas o que teme o mandamento será galardoado.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
A doutrina do sabio é uma fonte de vida para se desviar dos laços da morte.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
O bom entendimento dá graça, mas o caminho dos prevaricadores é aspero.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Todo o prudente obra com conhecimento, mas o tolo espraia a sua loucura.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
O impio mensageiro cae no mal, mas o embaixador fiel é saude.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Pobreza e affronta virão ao que rejeita a correcção, mas o que guarda a reprehensão será venerado.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
O desejo que se cumpre deleita a alma, mas apartar-se do mal é abominavel para os loucos.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
O que anda com os sabios, ficará sabio, mas o companheiro dos tolos soffrerá severamente.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
O mal perseguirá aos peccadores, mas os justos serão galardoados com bem.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
O homem de bem deixa uma herança aos filhos de seus filhos, mas a fazenda do peccador se deposita para o justo.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
A lavoura dos pobres dá abundancia de mantimento, mas alguns ha que se consomem por falta de juizo.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
O que retem a sua vara aborrece a seu filho, mas o que o ama madruga a castigal-o.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
O justo come até fartar-se a sua alma, mas o ventre dos impios terá necessidade.
