Salomos Ordsprog 13
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Ko te tama whakaaro nui ka rongo ki ta tona papa ako: ko te tangata whakahi ia e kore e rongo ki te riri.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
E kai te tangata i te pai i te hua o tona mangai: ka kai ia te wairua o te hunga wanoke i te tutu.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Ko te tangata e tiaki ana i tona mangai e pupuri ana i tona ora: ko te tangata ia e hamama nui ana ona ngutu, ko te whakangaromanga mona.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
E hiahia ana te wairua o te tangata mangere, a kahore he mea mana: ka meinga ia kia momona te wairua o te hunga uaua.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
E kino ana te tangata tika ki te korero teka: he mea whakarihariha ia te tangata kino, a whakama noa iho.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Ko te tika hei kaitiaki mo te tangata e tapatahi ana te ara: ka whakataka ano te tangata kino e te hara.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Tera tetahi kei te amene taonga mona, heoi kahore rawa he mea i a ia: tera tetahi kei te whakarawakore i a ia, heoi nui atu ona rawa.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
Ko nga utu mo te tangata kia ora, ko ona rawa: tena ko te rawakore, e kore e rongo i te riri.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
E koa ana te marama o te hunga tika: ka keto ia te rama o te hunga kino.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
He totohe anake i ahu mai i te whakapehapeha: he whakaaro nui ia kei te hunga i nga kupu tika.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Ko nga taonga i puta mai i te whakamanamana ka iti haere: ko ta te tangata i whakaemi ai, he mea mahi, ka tupu haere.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
He manako taringa roa, he patu ngakau: ka tae te koronga, ko te rakau ia o te ora.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Ko te tangata e whakahawea ana ki te kupu, ka ngaro i a ia ano; ko te tangata ia e wehi ana i te whakahau, ka whiwhi ki te utu.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
Ko te ture o te hunga whakaaro nui, he puna no te ora, e puta ai i nga reti o te mate.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Ko to te ngarahu pai he homai atawhai; he taikaha ia te ara o te hunga nanakia.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
He mahi mohio ta te tangata tupato; ko ta te wairangi he hora i te kuwaretanga.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Ka hinga te karere kino ki te kino; ko te karere pono ia, ano he rongoa.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Ko te tangata kahore e pai ki te papaki, mana te rawakore, te whakama; engari ko te tangata e whai mahara ana ki te ako, ka whakahonoretia.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Ko te hiahia kua rite, he reka ki te wairua: he whakarihariha ia ki nga kuware te whakarere i te kino.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Haere i te taha o te hunga whakaaro nui, a ka whai whakaaro koe: ko te takahoa ia o nga kuware, ka mamae.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Ka whai te kino i te hunga hara; ko te utu ia ki te hunga tika, he pai.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
He whakarerenga iho ta te tangata pai mo nga tamariki a nga tamariki; kei te rongoa mo te tangata tika nga taonga o te tangata hara.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
He nui te kai kei te ngakinga a nga rawakore; tera ia te mea e ngaro ana i te kore o te tikanga pai.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Ko te tangata e kaiponu ana i tana whiu, e kino ana ia ki tana tama; ko te tangata ia e aroha ana ki a ia, ka papaki wawe i a ia.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Kai ana te tangata tika, makona ana tona wairua; ka hapa ia te kopu o te tangata kino.
