Salomos Ordsprog 13
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
Yon fis ki saj aksepte disiplin a papa l, men yon mokè pa koute repwòch.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Fwi pawòl la ki soti nan bouch moun se rejwisans de sa ki bon; men volonte moun infidèl se vyolans.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Sila ki kontwole bouch li, konsève lavi li; sila ki ouvri lèv li byen laj va detwi nèt.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
Nanm a parese a anvi, e li pa jwenn; men nanm a moun dilijan an vin gra.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
Yon nonm dwat rayi sa ki fo; men zak mechan yo degoutan e fè gwo wont.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Ladwati se yon pwotèj pou sila ki san fot la; men mechanste fè pechè a vin souye nèt.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Genyen moun ki pretann yo rich, men yo pa gen anyen; yon lòt pretann li malere men li gen gwo richès.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
Ranson pou lavi a yon nonm rich se richès li; men malere a pa tande menas.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
Limyè a moun dwat la se rejwisans; men lanp a mechan an va etenn.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Ògèy pa pote anyen sof ke konfli; men sajès rete ak sila ki resevwa konsèy yo.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Richès ki sòti nan manti koule ale; men sila ki rasanble ak men li, fè l grandi.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Lespwa jennen fè kè a malad; men dezi acheve a se yon pyebwa lavi.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Sila ki meprize lenstriksyon va peye fwe a; men sila ki respekte lòd yo va resevwa rekonpans li.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
Lenstriksyon a saj yo se yon fontèn dlo lavi pou detounen pèlen lanmò a.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Bon konprann pwodwi favè; men chemen moun ki pa fidèl la di.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Tout moun ki pridan aji ak konesans; men yon moun san konprann parèt ak foli li.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Yon mesaje mechan tonbe nan advèsite; men sila ki pote pawòl ak bòn fwa a, pote gerizon
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Mizè ak wont se pou sila ki manke disiplin nan; men sila ki konsidere repwòch la va onore.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Yon dezi ki realize se dous a nanm nan, men moun bèt pa vle kite mechanste.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Sila ki mache ak moun saj va vin saj; men bon zanmi a moun ensanse a va soufri.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Se malè ki kouri dèyè pechè yo; men moun dwat yo va pwospere.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
Yon bon moun va lese eritaj pou pitit pitit li; men richès a pechè yo konsève pou moun dwat yo.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Gen anpil manje nan tè malere a; men li fin bale nèt akoz enjistis.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Sila ki ralanti baton li, rayi fis li; men sila ki renmen l va ba li disiplin ak dilijans.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Moun dwat la gen kont pou satisfè dezi li; men vant mechan an toujou gen bezwen.
