< Salomos Ordsprog 13 >

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
L'enfant sage écoute l'instruction de son père; mais le moqueur n'écoute point la réprimande.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
L'homme sera rassasié de bien par le fruit de sa bouche; mais l'âme des perfides vit d'injustice.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Celui qui garde sa bouche, garde son âme; mais celui qui ouvre trop ses lèvres, y trouvera sa perte.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
L'âme du paresseux ne fait que souhaiter, et il n'a rien; mais l'âme des diligents sera rassasiée.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
Le juste hait la parole de mensonge; mais le méchant se rend odieux, et tombe dans la confusion.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
La justice garde celui qui marche dans l'intégrité; mais la méchanceté renversera celui qui s'égare.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
Tel se fait riche qui n'a rien du tout; et tel se fait pauvre qui a de grands biens.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
Les richesses font qu'un homme peut racheter sa vie; mais le pauvre n'entend point de menaces.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
La lumière des justes réjouira; mais la lampe des méchants s'éteindra.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
L'orgueil ne produit que des querelles; mais la sagesse est avec ceux qui prennent conseil.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Les richesses mal acquises, seront diminuées; mais celui qui amasse par son travail, les multipliera.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
L'espérance différée fait languir le cœur; mais le souhait accompli est comme l'arbre de vie.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Celui qui méprise la parole, se perd; mais celui qui respecte le commandement, en aura la récompense.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
L'enseignement du sage est une source de vie, pour détourner des pièges de la mort.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Une raison saine donne de la grâce; mais la voie de ceux qui agissent perfidement, est rude.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Tout homme bien avisé agit avec intelligence; mais l'insensé fait voir sa folie.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
Le méchant messager tombera dans le mal; mais le messager fidèle apporte la guérison.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
La pauvreté et l'ignominie arriveront à celui qui rejette l'instruction; mais celui qui profite de la réprimande, sera honoré.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
Le souhait accompli est une chose douce à l'âme; mais se détourner du mal fait horreur aux insensés.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Celui qui fréquente les sages, deviendra sage; mais le compagnon des fous se perdra.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Le mal poursuit les pécheurs; mais le bonheur est la récompense des justes.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
L'homme de bien transmettra son héritage aux enfants de ses enfants; mais les richesses du pécheur sont réservées pour le juste.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Il y a beaucoup à manger dans le champ défriché par le pauvre; mais il y a des hommes qui périssent faute de jugement.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Celui qui épargne la verge, hait son fils; mais celui qui l'aime se hâte de le châtier.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
Le juste mangera et sera rassasié à souhait; mais le ventre des méchants aura disette.

< Salomos Ordsprog 13 >