< Salomos Ordsprog 13 >

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
A wise son, [cometh of] a father’s correction, but, a scoffer, heareth not a rebuke.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
Of the fruit of his mouth, shall a man eat what is good, but, the soul of the treacherous, [shall be sated with] violence.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
He that watcheth his mouth, guardeth his soul, He that openeth wide his lips, [it shall be] his ruin.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
The sluggard, desireth, but his soul hath, nothing. But, the soul of the diligent, shall be enriched.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
A word of falsehood, the righteous man, hateth, but, the lawless, causeth shame and disgrace.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Righteousness, guardeth the man of blameless way, but, lawlessness, overthroweth the sinner.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
There is who feigneth himself rich, yet hath nothing at all, who pleadeth poverty, yet hath great substance.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
The ransom of a man’s life, is his wealth, but, the poor, heareth not rebuke.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
The light of the righteous, rejoiceth, but, the lamp of the lawless, goeth out.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Only by pride, doth one cause contention, but, with the well-advised, is wisdom.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Wealth gotten by greed, diminisheth, but, he that gathereth by little, increaseth.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Hope deferred, sickeneth the heart, —but, a tree of life, is desire fulfilled.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
He that despiseth a matter, shall get pledged thereto, but, he that revereth a commandment, the same shall be recompensed.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
the instruction of the wise, is a well-spring of life, by departing from the snares of death.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Sound discretion, yieldeth favour, but, the way of the treacherous, is rugged.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Every prudent man, maketh use of knowledge, but, a dullard, spreadeth folly.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
A lawless messenger, falleth into mischief, but, a faithful herald, bringeth healing.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Poverty and contempt, are for him that neglecteth correction, but, he that regardeth reproof, shall be honoured.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
A desire fulfilled, is sweet to the soul, but it is, an abomination to the lawless, to depart from evil.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
He that walketh with the wise, becometh wise, but, the friend of dullards, becometh foolish.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Evil pursueth, sinners, but, unto the righteous, shall good be recompensed.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
A good man, leaveth an inheritance to children’s children, but, laid up for the righteous, is the wealth of the sinner.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Much food, is in the fallow ground of the poor, but there is that is swept away, for want of justice.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
He that withholdeth his rod, hateth his son, —but, he that loveth him, carefully correcteth him.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
The righteous, eateth to satisfy his appetite, but, the belly of the lawless, shall want.

< Salomos Ordsprog 13 >