< Salomos Ordsprog 13 >

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
A wise son—the instruction of a father, And a scorner—he has not heard rebuke.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
A man eats good from the fruit of the mouth, And the soul of the treacherous—violence.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Whoever is keeping his mouth, is keeping his soul, Whoever is opening wide his lips—ruin to him!
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
The soul of the slothful is desiring, and does not have. And the soul of the diligent is made fat.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
The righteous hates a false word, And the wicked causes abhorrence, and is confounded.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Righteousness keeps him who is perfect in the way, And wickedness overthrows a sin offering.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
There is [he] who is making himself rich, and has nothing, Who is making himself poor, and wealth [is] abundant.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
The ransom of a man’s life [are] his riches, And the poor has not heard rebuke.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
The light of the righteous rejoices, And the lamp of the wicked is extinguished.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
A vain man causes debate through pride, And wisdom [is] with the counseled.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Wealth from vanity becomes little, And whoever is gathering by the hand becomes great.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Hope prolonged is making the heart sick, And a tree of life [is] the coming desire.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Whoever is despising the word is destroyed for it, And whoever is fearing the command is repaid.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
The law of the wise [is] a fountain of life, To turn aside from snares of death.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Good understanding gives grace, And the way of the treacherous [is] hard.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Every prudent one deals with knowledge, And a fool spreads out folly.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
A wicked messenger falls into evil, And a faithful ambassador is healing.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Whoever is refusing instruction—poverty and shame, And whoever is observing reproof is honored.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
A desire accomplished is sweet to the soul, And an abomination to fools [Is] to turn from evil.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Whoever is walking with wise men is wise, And a companion of fools suffers evil.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Evil pursues sinners, And good repays the righteous.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
A good man causes sons’ sons to inherit, And the sinner’s wealth [is] laid up for the righteous.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Abundance of food—the tillage of the poor, And substance is consumed without judgment.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
Whoever is sparing his rod is hating his son, And whoever is loving him has hurried his discipline.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
The righteous is eating to the satiety of his soul, And the belly of the wicked lacks!

< Salomos Ordsprog 13 >