< Salomos Ordsprog 13 >
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
A wise son [becometh so] by the correction of his father; but a scorner hearkeneth not to rebuke.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
From the fruit of a man's mouth doth he eat what is good; but the longing of the treacherous is for violence.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
He that watcheth his mouth guardeth his soul; but he that openeth wide his lips [prepareth] himself destruction.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
The sluggard longeth [in] his soul, and there [cometh] nothing; but the soul of the diligent will be abundantly gratified.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
The righteous hateth the word of falsehood; but the wicked bringeth shame and dishonor.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Righteousness keepeth [him that is] upright on his way; but wickedness perverteth the [man of] sin.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
There is some one that pretendeth to be rich without having any thing; another that pretendeth to be poor while having abundant wealth.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
As the ransom of a man's life [hath he often to give] his riches; but the poor heareth no threat.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
The light of the righteous burneth joyfully; but the lamp of the wicked will be quenched.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Only through presumptuous conduct doth man produce contention; but with the well-advised is wisdom.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Wealth [gotten] by vain deeds will be diminished; but he that gathereth by close labor will increase it.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Expectation long deferred maketh the heart sick; but a tree of life is a desire which is fulfilled.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Whoso despiseth the word shall fall in debt to it; but he that feareth the commandment will be rewarded.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
The instruction of the wise is a source of life, [teaching] to avoid the snares of death.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Good intelligence giveth grace; but the way of the treacherous is hard.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Every prudent man acteth with knowledge; but a fool spreadeth abroad his folly.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
A wicked messenger falleth into unhappiness; but a faithful ambassador [bringeth] healing.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Poverty and disgrace will overtake him that rejecteth correction; but he that observeth admonition will be honored.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
A desire accomplished is pleasant to the soul; but it is abomination to fools to depart from evil.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
He that walketh with wise men will become wise; but he that associateth with fools will be destroyed.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Evil pursueth the sinners; but the righteous will [God] repay with happiness.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
A good man leaveth an inheritance to his children's children; but the wealth of the sinner is treasured up for the righteous.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Much food bringeth the new-tilled ground of the poor; but there are many others that are taken away through injustice.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
He that withholdeth his rod hateth his son; but he that loveth him chastiseth him betimes.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
The righteous eateth to satisfy his desire [to eat]; but the belly of the wicked always suffereth want.