Salomos Ordsprog 13
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
A wise sonne will obey the instruction of his father: but a scorner will heare no rebuke.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
A man shall eate good things by the fruite of his mouth: but the soule of the trespassers shall suffer violence.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
Hee that keepeth his mouth, keepeth his life: but he that openeth his lips, destruction shall be to him.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
The sluggard lusteth, but his soule hath nought: but the soule of the diligent shall haue plentie.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
A righteous man hateth lying wordes: but the wicked causeth slander and shame.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Righteousnesse preserueth the vpright of life: but wickednes ouerthroweth the sinner.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
There is that maketh himselfe riche, and hath nothing, and that maketh himselfe poore, hauing great riches.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
A man will giue his riches for the ransome of his life: but the poore cannot heare ye reproch.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
The light of the righteous reioyceth: but the candle of the wicked shall be put out.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
Onely by pride doeth man make contention: but with the well aduised is wisdome.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
The riches of vanitie shall diminish: but he that gathereth with the hand, shall increase them.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
The hope that is deferred, is the fainting of the heart: but when the desire commeth, it is as a tree of life.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
He that despiseth the worde, hee shall be destroyed: but hee that feareth the commandement he shalbe rewarded.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
The instruction of a wise man is as the welspring of life, to turne away from the snares of death.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Good vnderstanding maketh acceptable: but the way of the disobedient is hated.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Euery wise man will worke by knowledge: but a foole will spread abroade folly.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
A wicked messenger falleth into euill: but a faithfull ambassadour is preseruation.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Pouertie and shame is to him that refuseth instruction: but hee that regardeth correction, shalbe honoured.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
A desire accomplished deliteth ye soule: but it is an abomination to fooles to depart from euil.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
He that walketh with the wise, shalbe wise: but a companion of fooles shalbe afflicted.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Affliction followeth sinners: but vnto the righteous God will recompense good.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
The good man shall giue inheritance vnto his childrens children: and the riches of the sinner is layde vp for the iust.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Much foode is in the fielde of the poore: but the fielde is destroyed without discretion.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
He that spareth his rodde, hateth his sonne: but he that loueth him, chasteneth him betime.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
The righteous eateth to the contentation of his minde: but the belly of the wicked shall want.
