Salomos Ordsprog 13
1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
A wise son [heareth] his father’s instruction; But a scoffer heareth not rebuke.
2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
A man shall eat good by the fruit of his mouth; But the soul of the treacherous [shall eat] violence.
3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
He that guardeth his mouth keepeth his life; [But] he that openeth wide his lips shall have destruction.
4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
The soul of the sluggard desireth, and hath nothing; But the soul of the diligent shall be made fat.
5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
A righteous man hateth lying; But a wicked man is loathsome, and cometh to shame.
6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
Righteousness guardeth him that is upright in the way; But wickedness overthroweth the sinner.
7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
There is that maketh himself rich, yet hath nothing: There is that maketh himself poor, yet hath great wealth.
8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
The ransom of a man’s life is his riches; But the poor heareth no threatening.
9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
The light of the righteous rejoiceth; But the lamp of the wicked shall be put out.
10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
By pride cometh only contention; But with the well-advised is wisdom.
11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
Wealth gotten by vanity shall be diminished; But he that gathereth by labor shall have increase.
12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
Hope deferred maketh the heart sick; But when the desire cometh, it is a tree of life.
13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
Whoso despiseth the word bringeth destruction on himself; But he that feareth the commandment shall be rewarded.
14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
The law of the wise is a fountain of life, That one may depart from the snares of death.
15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
Good understanding giveth favor; But the way of the transgressor is hard.
16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
Every prudent man worketh with knowledge; But a fool flaunteth [his] folly.
17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
A wicked messenger falleth into evil; But a faithful ambassador is health.
18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
Poverty and shame [shall be to] him that refuseth correction; But he that regardeth reproof shall be honored.
19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
The desire accomplished is sweet to the soul; But it is an abomination to fools to depart from evil.
20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
Walk with wise men, and thou shalt be wise; But the companion of fools shall smart for it.
21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
Evil pursueth sinners; But the righteous shall be recompensed with good.
22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
A good man leaveth an inheritance to his children’s children; And the wealth of the sinner is laid up for the righteous.
23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
Much food [is in] the tillage of the poor; But there is that is destroyed by reason of injustice.
24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
He that spareth his rod hateth his son; But he that loveth him chasteneth him betimes.
25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
The righteous eateth to the satisfying of his soul; But the belly of the wicked shall want.
