Salomos Ordsprog 12
1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Kimki terbiyini qedirlise, bilimnimu söygüchidur; Lékin tenbihke nepretlen’gen nadan-hamaqettur.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
Yaxshi niyetlik adem Perwerdigarning iltipatigha érisher; Emma Perwerdigar hiyle-mikirlik ademning gunahini békiter.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
Ademler yamanliq qilip amanliq tapalmas; Lékin heqqaniylarning yiltizi tewrenmes.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
Peziletlik ayal érining tajidur; Emma uni uyatqa salghuchi xotun uning ustixinini chiriter.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
Heqqaniy ademning oy-pikri durus höküm chiqirar; Yamanlarning nesihetliri mekkarliqtur.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Yamanlarning sözliri qan tökidighan qiltaqtur; Lékin durusning sözi ademni qiltaqtin qutuldurar.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Yamanlar aghdurulup, yoqilar; Lékin heqqaniylarning öyi mezmut turar.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Adem öz zérikliki bilen maxtashqa sazawer bolar; Egri niyetlik kishi közge ilinmas.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Péqir turup xizmetkari bar kishi, Özini chong tutup ach yürgen kishidin yaxshidur.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
Heqqaniy adem öz ulighinimu asrar; Emma rezil ademning bolsa hetta rehimdilliqimu zalimliqtur.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Tiriship tériqchiliq qilghan déhqanning qorsiqi toq bolar; Emma xam xiyallargha bérilgen kishining eqli yoqtur.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
Yaman adem yamanliq qiltiqini közlep olturar; Emma heqqaniy ademning yiltizi méwe bérip turar.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
Yaman adem öz aghzining gunahidin tutular; Heqqaniy adem musheqqet-qiyinchiliqtin qutular.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Adem öz aghzining méwisidin qanaet tapar; Öz qoli bilen qilghanliridin uninggha yandurular.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
Exmeq öz yolini toghra dep biler; Emma dewetke qulaq salghan kishi aqilanidur.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Exmeqning achchiqi kelse, tézla biliner; Zérek kishi haqaretke sewr qilar, setchilikni ashkarilimas.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Heqiqetni éytqan kishidin adalet biliner; Yalghan guwahliq qilghuchidin aldamchiliq biliner.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
Bezlilerning yéniklik bilen éytqan gépi ademge sanjilghan qilichqa oxshar; Biraq aqilanining tili derdke dermandur.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
Rastchil menggü turghuzulidu; Lewzi yalghan bolsa birdemliktur.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Yamanliqning koyida yürgüchining könglide hiyle saqlan’ghandur; Amanliqni dewet qilghuchilar xushalliqqa chömer.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Heqqaniy ademning béshigha héch külpet chüshmes; Qebihler balayi’qazagha chömüler.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Yalghan sözleydighanning lewliri Perwerdigargha yirginchliktur; Lékin lewzide turghanlargha U apirin éytar.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
Pemlik adem bilimini yoshurar; Biraq exmeq nadanliqini jakarlar.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
Tirishchan qol hoquq tutar; Hurun qol alwan’gha tutular.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Köngülning ghem-endishisi kishini mükcheyter; Lékin méhribane bir söz kishini rohlandurar.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
Heqqaniy kishi öz dosti bilen birge yol izder; Biraq yamanlarning yoli özlirini adashturar.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
Hurun özi tutqan owni pishurup yéyelmes; Biraq etiwarliq bayliqlar tirishchan’gha mensuptur.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
Heqqaniyliqning yolida hayat tépilar; Shu yolda ölüm körünmestur.
