Salomos Ordsprog 12
1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Ko ia ʻoku manako ki he ako ʻoku manako ki he poto: ka ko ia ʻoku fehiʻa ki he valoki ʻoku anga fakamanu ia.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
ʻOku finangalo lelei ʻa Sihova ki he tangata angalelei: ka ʻe fakamaau ʻe ia ʻae tangata ʻoku filioʻi kovi.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
ʻE ʻikai fokotuʻumaʻu ha tangata ʻe he angahala: ka ʻe ʻikai ngaue ʻae aka ʻoe māʻoniʻoni.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
Ko e fefine angalelei ko e tatā ia ki hono husepāniti: ka ko ia ʻoku fakamā ʻoku hangē ia ko e popo ki hono ngaahi hui.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
ʻOku totonu ʻae ngaahi mahalo ʻae māʻoniʻoni: ka ko e ngaahi fakakaukau ʻae angahala ko e kākā ia.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
ʻOku alea ʻae angahala ke tatali toitoi ke lilingi toto: ka ʻoku fakamoʻui ʻakinautolu ʻe he ngutu ʻoe angatonu.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
ʻOku tulaki hifo ʻae angahala, pea ʻikai ʻakinautolu: ka ʻe tuʻumaʻu ʻae fale ʻoe māʻoniʻoni.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
ʻE fakamālōʻia, ʻae tangata ʻo fakatatau ki heʻene poto: ka ʻe manukiʻi ia ʻaia ʻoku loto talangataʻa.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Ko ia ʻoku fehiʻanekina, ka ʻoku tauhi ia ʻe ia pe, ʻoku lelei lahi hake ia ʻiate ia ʻoku fakaongoongolelei ia, ʻe ia pe, kae masiva meʻakai.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
ʻOku tokangaʻi ʻe he tangata māʻoniʻoni ʻae moʻui ʻa ʻene manu: ka ko e manavaʻofa ʻae angahala ko e fakamālohi pe ia.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Ko ia ʻoku faʻa keli hono potu kelekele ʻe mākona ia ʻi he meʻakai: ka ko ia ʻoku muimui ki he kakai vale ʻoku masiva ia ʻi he ʻilo.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
ʻOku manako ʻae angahala ki he kolo ʻae kakai angakovi: ka ʻoku tupu ʻae fua mei he aka ʻoe māʻoniʻoni.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
ʻOku tauheleʻi ʻae angahala ʻe he talangataʻa ʻa hono loungutu: ka ʻe hao mai ʻae angatonu mei he kovi.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
ʻE fakamākona ʻae tangata ʻaki ʻae lelei ʻi he fua ʻo hono ngutu: pea ʻe ʻomi ki he tangata ʻae tupu ʻoe ngāue ʻa hono nima.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
ʻOku totonu ʻae hala ʻoe vale ʻi hono mata ʻoʻona: ka ko ia ʻoku ongoʻi ʻae akonaki ʻoku poto ia.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
ʻOku ʻilo leva ʻae ʻita ʻoe vale: ka ʻoku ʻufiʻufi ʻe he tangata fakamākukanga ʻae fakamā.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Ko ia ʻoku lea ʻaki ʻae moʻoni ʻoku fakahā ʻe ia ʻae māʻoniʻoni: ka ʻoku fakahā ʻae kākā ʻe he fakamoʻoni loi.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
ʻOku ai ʻaia ʻoka lea ʻoku hangē ko e tui ʻaki ha heletā: ka ko e meʻa fakamoʻui ʻae ʻelelo ʻoe poto.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
ʻE fokotuʻumaʻu ʻo taʻengata ʻae loungutu ʻoku lea ʻaki ʻae moʻoni: ka ʻoku ʻosi ʻi he kemo pe taha ʻae ʻelelo ʻoku loi.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
ʻOku ai ʻae kākā ʻi he loto ʻonautolu ʻoku filioʻi kovi: ka ʻoku ai ʻae fiefia kiate kinautolu ʻoku alea ki he melino.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
ʻOku ʻikai ha kovi ʻe hoko ki he angatonu: ka ʻe fakafonu ʻaki ʻae kovi ʻae angahala.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Ko e meʻa fakalielia kia Sihova ʻae loungutu faʻa loi: ka ʻoku fiefia ia ʻiate kinautolu ʻoku fai fakamoʻomoʻoni.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
ʻOku fakafufū ʻe he tangata fakamākukanga ʻa ʻene ʻilo: ka ʻoku fakahā ʻe he loto ʻoe vale ʻae vale.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
ʻE maʻu ʻae pule ʻe he nima ʻoe faʻa ngāue: ka ʻe moʻulaloa ki he tukuhau ʻaia ʻoku fakapikopiko.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Ko e māfasia ʻi he loto ʻoe tangata ʻoku mapelu ai ia: ka ʻoku fakafiefiaʻi ia ʻe he lea lelei.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
ʻOku lelei hake ʻae māʻoniʻoni ʻi hono kaungāʻapi: ka ʻoku kākāʻia ʻae angahala ʻe honau hala.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
ʻOku ʻikai ke taʻo ʻe he tangata fakapikopiko ʻae meʻa naʻa ne maʻu ʻi heʻene tuli: ka ʻoku mahuʻinga ʻae koloa ʻoe tangata faʻa ngāue.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
ʻOku ai ʻae moʻui ʻi he hala ʻoe māʻoniʻoni, pea ʻi hono ʻalunga ʻoku ʻikai ai ha mate.
