< Salomos Ordsprog 12 >
1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
El que ama la corrección ama el conocimiento, Pero el que aborrece la reprensión es estúpido.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
El bueno obtendrá el favor de Yavé, Pero Él condenará al hombre de malos designios.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
El hombre no se afianzará por medio de la perversidad, Pero la raíz de los justos nunca será removida.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
La mujer virtuosa es corona de su esposo, Pero la que lo avergüenza es como carcoma en sus huesos.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
Los pensamientos de los justos son rectos, Pero los consejos de los impíos, engaño.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Las palabras de los perversos son asechanzas mortales, Pero la boca de los rectos los librará.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Se derrumban los perversos y ya no existen, Pero la casa de los justos permanecerá.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Según su sabiduría es alabado el hombre, Pero el perverso de corazón será despreciado.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Mejor es el poco estimado, Pero que tiene un esclavo, Que el que se alaba y carece de pan.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
El justo tiene en consideración la vida de su bestia, Pero aun la compasión de los perversos es cruel.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
El que labra su tierra, se saciará de pan, Pero el que persigue lo vano carece de entendimiento.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
El perverso codicia el botín de los perversos, Pero la raíz de los justos produce.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
En la transgresión de sus labios se enreda el perverso, Pero el justo escapará de la aflicción.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
De lo que uno habla, se saciará, Y por lo que uno hace, le pagarán.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
El camino del necio es recto ante sus propios ojos, Pero el que escucha el consejo es sabio.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
La ira del necio es conocida al instante, Pero el prudente pasa por alto la ofensa.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
El testigo veraz declara lo que es recto, Pero el testigo falso engaña.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
Hay quien pronuncia palabras como estocadas, Pero la boca de los sabios es medicina.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
El labio veraz permanece para siempre, Pero la boca mentirosa, solo un instante.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Hay engaño en el corazón del que trama el mal, Pero para los consejeros de la paz hay alegría.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Ninguna iniquidad es deseada por el justo, Pero los perversos están llenos de mal.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Repugnancia es a Yavé el labio mentiroso, Pero su deleite está en los que obran fielmente.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
El hombre prudente encubre su conocimiento, Pero el corazón de los necios proclama su necedad.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
La mano del diligente señoreará, Pero la indolente será tributaria.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
La congoja abate el corazón del hombre, Pero la buena palabra lo alegra.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
El justo sirve de guía a su prójimo, Pero el camino de los perversos los hace errar.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
El indolente no asará ni su propia presa. ¡Precioso tesoro del hombre es la diligencia!
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
En la senda de la justicia está la vida, En su sendero no hay muerte.