< Salomos Ordsprog 12 >
1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Moto oyo alingaka koyekola alingaka boyebi, kasi moto oyo aboyaka pamela azali zoba.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
Moto ya malamu azwaka ngolu na miso ya Yawe, kasi Nzambe akatelaka moto ya mayele mabe etumbu.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
Motema mabe elendisaka moto te; mosisa ya bato ya sembo ekatanaka te.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
Mwasi ya malamu azali motole ya mobali na ye, kasi mwasi oyo ayokisaka soni azali lokola bokono oyo ezali kolia mikuwa.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
Mabongisi ya bayengebene ezalaka ya sembo, kasi makanisi ya bato mabe ezalaka kaka lokuta.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Maloba ya bato mabe ezali mitambo mpo na kosopa makila, kasi maloba ya bayengebene ebikisaka bango.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Bato mabe bakokweyisama mpe bakozala lisusu te, kasi ndako ya bayengebene ekowumela seko.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Bwanya epesaka moto lokumu, kasi motema mabe ememaka kotiolama.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Eleki malamu kozala moto pamba mpe kozala na mosali, na esika ya komimona moto monene mpe kozanga bilei.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
Moto ya sembo ayebaka ata baposa ya bibwele na ye, kasi motema ya moto mabe eyokaka mawa te.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Moto oyo asalaka bilanga atondaka na bilei, kasi moto oyo alandaka bagoyigoyi azangi mayele.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
Moto mabe alingaka misuni ya bato mabe, kasi mosisa ya bayengebene ebotaka mingi.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
Moto ya misala mabe akangamaka na motambo ya maloba na ye ya lokuta, kasi moyengebene akobika kati na pasi.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Na nzela ya mbuma ya monoko na ye, moto akotondisama na bolamu; mpe moto akozwa lifuti ya misala ya maboko na ye.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
Nzela ya moto oyo azangi mayele emonanaka alima na miso na ye, kasi moto oyo ayokaka toli azali moto ya bwanya.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Kotomboka ya moto oyo azangi mayele eyebanaka kaka mokolo wana, kasi moto ya mayele abombaka soni na ye.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Motatoli ya malamu apesaka matatoli ya solo, kasi motatoli ya mabe apesaka matatoli ya lokuta.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
Maloba ya bato oyo balobaka mingi ezokisaka lokola mopanga, kasi lolemo ya bato ya bwanya ezali lokola mafuta oyo ebikisaka.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
Moto oyo alobaka solo akowumela mpo na libela, kasi mokosi akowumela kaka mpo na tango moke.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Lokuta ezalaka kati na mitema ya bato oyo basalaka mabongisi ya mabe, kasi esengo ezali mpo na bato oyo bakopesaka batoli ya kimia.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Mabe moko te ekokomela bayengebene, kasi bato mabe bakotondisama na pasi.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Bibebu oyo ekosaka ezali nkele na miso ya Yawe, kasi bibebu oyo ekokisaka bosembo ezalaka elengi na miso na Ye.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
Moto ya mayele abombaka boyebi, kasi motema ya zoba etatolaka makambo ya bozoba.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
Maboko oyo esalaka ezwaka bokonzi, kasi maboko ya goyigoyi ememaka na bowumbu.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Motema oyo etondi na komitungisa ekobuka moto, kasi liloba ya esengo esepelisaka moto.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
Moyengebene alakisaka baninga na ye nzela, kasi nzela ya moto mabe ebungisaka ye moko moto mabe.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
Moto ya goyigoyi azangaka bilei, mpe moto ya nzunzu akomaka mozwi monene.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
Bomoi ezalaka kati na nzela ya bosembo, mpe kufa ezalaka te kati na nzela ya bosembo.