Salomos Ordsprog 12
1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Chi ama la disciplina ama la scienza, chi odia la correzione è stolto.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
Il buono si attira il favore del Signore, ma egli condanna l'intrigante.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
Non resta saldo l'uomo con l'empietà, ma la radice dei giusti non sarà smossa.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
La donna perfetta è la corona del marito, ma quella che lo disonora è come carie nelle sue ossa.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
I pensieri dei giusti sono equità, i propositi degli empi sono frode.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Le parole degli empi sono agguati sanguinari, ma la bocca degli uomini retti vi si sottrarrà.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Gli empi, una volta abbattuti, più non sono, ma la casa dei giusti sta salda.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Un uomo è lodato per il senno, chi ha un cuore perverso è disprezzato.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Un uomo di poco conto che basta a se stesso vale più di un uomo esaltato a cui manca il pane.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
Il giusto ha cura del suo bestiame, ma i sentimenti degli empi sono spietati.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Chi coltiva la sua terra si sazia di pane, chi insegue chimere è privo di senno.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
Le brame dell'empio sono una rete di mali, la radice dei giusti produce frutti.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
Nel peccato delle sue labbra si impiglia il malvagio, ma il giusto sfuggirà a tale angoscia.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Ognuno si sazia del frutto della sua bocca, ma ciascuno sarà ripagato secondo le sue opere.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
Lo stolto giudica diritta la sua condotta, il saggio, invece, ascolta il consiglio.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Lo stolto manifesta subito la sua collera, l'accorto dissimula l'offesa.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Chi aspira alla verità proclama la giustizia, il falso testimone proclama l'inganno.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
V'è chi parla senza riflettere: trafigge come una spada; ma la lingua dei saggi risana.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
La bocca verace resta ferma per sempre, la lingua bugiarda per un istante solo.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Amarezza è nel cuore di chi trama il male, gioia hanno i consiglieri di pace.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Al giusto non può capitare alcun danno, gli empi saranno pieni di mali.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Le labbra menzognere sono un abominio per il Signore che si compiace di quanti agiscono con sincerità.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
L'uomo accorto cela il sapere, il cuore degli stolti proclama la stoltezza.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
La mano operosa ottiene il comando, quella pigra sarà per il lavoro forzato.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
L'affanno deprime il cuore dell'uomo, una parola buona lo allieta.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
Il giusto è guida per il suo prossimo, ma la via degli empi fa smarrire.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
Il pigro non troverà selvaggina; la diligenza è per l'uomo un bene prezioso.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
Nella strada della giustizia è la vita, il sentiero dei perversi conduce alla morte.
