< Salomos Ordsprog 12 >

1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Mũndũ ũrĩa wothe wendete ũtaaro nĩendete ũmenyi, no ũrĩa ũthũire gũkaanio nĩ mũndũ mũkĩĩgu.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
Mũndũ ũrĩa mwega nĩatugagwo nĩ Jehova, no mũndũ mwara Jehova amũtuaga mũndũ mwĩhia.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
Mũndũ ndangĩhota kwĩhaanda na maũndũ ma waganu, no ũrĩa mũthingu ndangĩenyenyeka.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
Mũtumia ũrĩa ngatha nĩwe thũmbĩ ya mũthuuri wake, no mũtumia ũconorithagia mũthuuri wake atariĩ ta ũbuthu mahĩndĩ-inĩ make.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
Mĩbango ya andũ arĩa athingu nĩ ya kĩhooto, no ũtaaro wa andũ arĩa aaganu nĩ wa maheeni.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Ndeto cia andũ arĩa aaganu nĩ cia kuohia andũ mamaite thakame, no mĩario ya andũ arĩa arũngĩrĩru nĩĩmahonokagia.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Andũ aaganu mangʼaũranagio magathira biũ, no nyũmba ya mũndũ ũrĩa mũthingu ĩtũũraga ĩrĩ nũmu.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Mũndũ agaathagĩrĩrio kũringana na ũũgĩ wake, no andũ marĩ meciiria mogomu nĩmamenagwo.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Kaba mũndũ ũrĩa wonagwo ta atarĩ bata no nĩ arĩ ndungata, gũkĩra ũrĩa wĩtuaga atĩ nĩ mũndũ wa bata, na ndarĩ gĩa kũrĩa.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
Mũndũ mũthingu nĩamenyagĩrĩra muoyo wa nyamũ yake, no maũndũ marĩa ma tha ma ũrĩa mwaganu nĩ ma kũnyariirana.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Mũndũ ũrĩa ũrĩmaga mũgũnda wake nĩarĩkoragwo na irio nyingĩ, no ũrĩa ũhanyũkanagia na maũndũ ma tũhũ nĩagĩte gũkũũrana maũndũ.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
Arĩa aaganu meriragĩria indo iria itahĩtwo nĩ andũ arĩa ooru, no mĩri ya arĩa athingu nĩĩgaacagĩra.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
Mũndũ mũũru ategagwo nĩ mĩario ya wĩhia wake, no mũndũ mũthingu nĩahonokaga kuuma thĩĩna-inĩ.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Mũndũ nĩaiyũragwo nĩ maciaro mega ma kanua gake, ti-itherũ, o ta ũrĩa agunagwo nĩ wĩra wa moko make.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
Njĩra ya mũndũ mũkĩĩgu yonekaga yagĩrĩire harĩ we, no mũndũ mũũgĩ nĩathikagĩrĩria mataaro.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Mũndũ mũkĩĩgu onanagia marakara make o rĩmwe, no mũndũ mũbaarĩrĩri aarumwo ndatindanagĩrĩra.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Mũira wa ma arutaga o ũira wa ma, no mũira ũtarĩ wa ma aaragia maheeni.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
Ciugo iteciirĩtio itheecaga ta rũhiũ rwa njora, no rũrĩmĩ rwa mũndũ ũrĩa mũũgĩ nĩkũhonia rũhonagia.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
Mĩromo ĩrĩa yaragia ma ĩtũũraga nginya tene, no rũrĩmĩ rwa maheeni nĩ rwa kahinda o kanini.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Ngoro cia arĩa mathugundaga gwĩka ũũru ciyũrĩtwo nĩ maheeni, no gĩkeno nĩ kĩa andũ arĩa matũmaga thayũ ũgaacĩre.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Gũtirĩ ũũru ũngĩkora andũ arĩa athingu, no arĩa aaganu maiyũrĩtwo nĩ thĩĩna.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Mĩromo ĩrĩa ĩheenanagia nĩ kĩndũ kĩrĩ magigi harĩ Jehova, no nĩakenagio nĩ andũ arĩa maaragia ma.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
Mũndũ mũbaarĩrĩri nĩahithaga ũmenyi wake, no ngoro cia andũ arĩa akĩĩgu ĩmemerekagia ũrimũ.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
Moko ma mũndũ ũrĩ kĩyo nĩmo magaathana, no kĩgũũta gĩkaarutithio wĩra wa ũkombo.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Ũritũ wa ngoro nĩũhatagĩrĩria mũndũ, no ciugo njega nĩitũmaga akene.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
Mũndũ mũthingu nĩataaraga arata ake, no njĩra ya arĩa aaganu nĩ kũmahĩtithia ĩmahĩtithagia.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
Mũndũ kĩgũũta o na ndahĩhagia nyama cia ũguĩmi wake, no mũndũ ũrĩ kĩyo onaga indo ciake irĩ cia goro.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
Muoyo wonekaga na njĩra ya ũthingu; na njĩra-inĩ ĩyo-rĩ, kũrĩ muoyo ũtagaathira.

< Salomos Ordsprog 12 >