< Salomos Ordsprog 12 >

1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Whoever loveth instruction loveth knowledge: but he that hateth reproof [is] brutish.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
A good [man] obtaineth favor from the LORD: but a man of wicked devices he will condemn.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
A man shall not be established by wickedness: but the root of the righteous shall not be moved.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
A virtuous woman [is] a crown to her husband: but she that maketh ashamed [is] as rottenness in his bones.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
The thoughts of the righteous [are] right: [but] the counsels of the wicked [are] deceit.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
The words of the wicked [are] to lie in wait for blood: but the mouth of the upright shall deliver them.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
The wicked are overthrown, and [are] not: but the house of the righteous shall stand.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
A man shall be commended according to his wisdom: but he that is of a perverse heart shall be despised.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
[He that is] despised, and hath a servant, [is] better than he that honoreth himself, and is destitute of bread.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
A righteous [man] regardeth the life of his beast: but the tender mercies of the wicked [are] cruel.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
He that tilleth his land shall be satisfied with bread: but he that followeth vain [persons is] void of understanding.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
The wicked desireth the net of evil [men]: but the root of the righteous yieldeth [fruit].
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
The wicked is snared by the transgression of [his] lips: but the just shall come out of trouble.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
A man shall be satisfied with good by the fruit of [his] mouth: and the recompense of a man's hands shall be rendered to him.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
The way of a fool [is] right in his own eyes: but he that hearkeneth to counsel [is] wise.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
A fool's wrath is presently known: but a prudent [man] covereth shame.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
[He that] speaketh truth showeth forth righteousness: but a false witness, deceit.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
There is that speaketh like the piercings of a sword: but the tongue of the wise [is] health.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
The lip of truth shall be established for ever: but a lying tongue [is] but for a moment.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Deceit [is] in the heart of them that imagine evil: but to the counselors of peace [is] joy.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
There shall no evil happen to the just: but the wicked shall be filled with mischief.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Lying lips [are] abomination to the LORD: but they that deal truly [are] his delight.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
A prudent man concealeth knowledge: but the heart of fools proclaimeth foolishness.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
The hand of the diligent shall bear rule: but the slothful shall be under tribute.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Heaviness in the heart of man depresseth it: but a good word maketh it glad.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
The righteous [is] more excellent than his neighbor: but the way of the wicked seduceth them.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
The slothful [man] roasteth not that which he took in hunting: but the substance of a diligent man [is] precious.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
In the way of righteousness [is] life; and [in] the path [of it there is] no death.

< Salomos Ordsprog 12 >