< Salomos Ordsprog 12 >
1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Whoso loveth correction loveth knowledge: but he that hateth reproof is brutish.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
A good man shall obtain favour of the LORD: but a man of wicked devices will he condemn.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
A man shall not be established by wickedness: but the root of the righteous shall never be moved.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
A virtuous woman is a crown to her husband: but she that maketh ashamed is as rottenness in his bones.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
The thoughts of the righteous are just: [but] the counsels of the wicked are deceit.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
The words of the wicked are of lying in wait for blood: but the mouth of the upright shall deliver them.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
The wicked are overthrown, and are not: but the house of the righteous shall stand.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
A man shall be commended according to his wisdom: but he that is of a perverse heart shall be despised.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Better is he that is lightly esteemed, and hath a servant, than he that honoureth himself, and lacketh bread.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
A righteous man regardeth the life of his beast: but the tender mercies of the wicked are cruel.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
He that tilleth his land shall have plenty of bread: but he that followeth after vain [persons] is void of understanding.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
The wicked desireth the net of evil men: but the root of the righteous yieldeth [fruit].
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
In the transgression of the lips is a snare to the evil man: but the righteous shall come out of trouble.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
A man shall be satisfied with good by the fruit of his mouth: and the doings of a man’s hands shall be rendered unto him.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
The way of the foolish is right in his own eyes: but he that is wise hearkeneth unto counsel.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
A fool’s vexation is presently known: but a prudent man concealeth shame.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
He that uttereth truth sheweth forth righteousness, but a false witness deceit.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
There is that speaketh rashly like the piercings of a sword: but the tongue of the wise is health.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
The lip of truth shall be established for ever: but a lying tongue is but for a moment.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Deceit is in the heart of them that devise evil: but to the counsellors of peace is joy.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
There shall no mischief happen to the righteous: but the wicked shall be filled with evil.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Lying lips are an abomination to the LORD: but they that deal truly are his delight.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
A prudent man concealeth knowledge: but the heart of fools proclaimeth foolishness.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
The hand of the diligent shall bear rule: but the slothful shall be put under taskwork.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Heaviness in the heart of a man maketh it stoop; but a good word maketh it glad.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
The righteous is a guide to his neighbour: but the way of the wicked causeth them to err.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
The slothful man roasteth not that which he took in hunting: but the precious substance of men [is to] the diligent.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
In the way of righteousness is life; and in the pathway thereof there is no death.