Salomos Ordsprog 12
1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Ngʼat mohero puonj mar rieko ohero ngʼeyo, to ngʼat ma ok winj puonj ofuwo.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
Ngʼat maber yudo pwoch kuom Jehova Nyasaye, to Jehova Nyasaye kwero ngʼat ma timbene richo.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
Ngʼato ok nyal gerore motegno kuom richo, to ngʼat makare ok nyal pudhi.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
Dhako ma kite longʼo en osimbo mar chwore, to dhako ma timbene richo chalo gi nyamuoda manie choke.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
Chenro mar ngʼat makare nikare, to puonj mar joricho en wuondruok.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Weche mag joricho opondo karito chwero remo, to wach mar joma kare resogi.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Joricho osewiti kendo gilal nono, to od ngʼat makare osiko ogurore motegno.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Ngʼato ipako kaluwore gi riekone, to jogo man-gi paro mobam ichayo.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Ber bedo dhano adhana, to in gi jatich, moloyo wuondori ni in ngʼato, to ionge chiemo.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
Ngʼat makare chiwo kony ne gik ma jambe dwaro, to timbe mag ngʼwono mag ngʼat marach gin mana gero.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Ngʼat matiyo e puothe biro bedo gi chiemo mogundho, to ngʼat mabayo abaya onge gi rieko.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
Joricho dwaro gik moyaki mag jogo mamono, to tiend joma kare kelo mwandu.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
Ngʼat marach imako mana gi wuoyone maricho, to ngʼat makare tony ne chandruok.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Weche mabeyo mawuok e dho ngʼato miyo obedo gi gik mabeyo, adiera, tich mar lwete kelone konyruok.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
Yor ngʼat mofuwo nenorene ni nikare, to ngʼat makare chiko ite ne puonj.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Ngʼat mofuwo nyiso mirimbe mapiyo, to ngʼat mariek mwonyo ayany.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Janeno ma ja-adiera chiwo neno mobidhore, to janeno ma hango wach wacho miriambo.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
Weche mag muomruok chwoyo chuny mana kaka ligangla, to lew ngʼat mariek kelo ngima.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
Dhok ma ja-adiera osiko manyaka chiengʼ, to lep mariambo bedo mana kuom kinde machwok.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Wuond ni e chuny jogo machano timo marach, to mor en mar jogo mohero kwe.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Onge gima rach manyalo biro ni ngʼat makare; to joricho ni kod thagruok mathoth.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Jehova Nyasaye mon kod dhok mariambo, to omor gi jogo ma jo-adiera.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
Ngʼat mariek orito ngʼeyone e iye, to chuny joma ofuwo wuoyo ma ok opimo.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
Tich matek miyo ngʼato bedo gi duongʼ, to nyawo gikone en tich mar misumba.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Chuny maparore miyo ngʼato bedo mool, to wach mamuol jiwe.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
Ngʼat makare dak gi osiepene e yo mowinjore, to yor ngʼat marach terogi kama rach.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
Jasamuoyo ok nyal yudo dwarone, to jakinda maratego ongʼeyo ber gige.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
Yo makare nitie gi ngima, e yorno nitie ngima mochwere.
