< Salomos Ordsprog 12 >

1 Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
Koi hileh kigahna thet lou chun, hetna jong adeijin, min akhou khah ding deiloupa vang chu miching ahipoi.
2 Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
Mipha chun Yahweh Pakai lunglam atong jin, setna jeng tohgon neipa vang Yahweh Pakai in athetbol jin ahi.
3 Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
Phatlouna a kon in inchen amangthah jin, mi chondih ho vang chu koiman asuh-ling jou lou ding ahi.
4 En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
Numei pha chu ajipa dinga lallukhuh ahin, jumna le jachatna'a um numei vang ajipa dinga agu achang chip tobang ahi.
5 De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
Mikitah te tohgon chu adih a tanpeh ding, hinlah, lungthim dihloute thumop vang chu kijoulhepna jeng ahi.
6 De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
Mikitah loute kamcheng chu thisan sona ding jeng ahin, mikitah ho kamcheng vang kihinsona jeng ahi.
7 De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
Mikitah loute chu manthahnan alhut loiji tan, mikitah ho vang chu ding det cheh cheh diu ahi.
8 En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
Mihem hi alungdih jal'a pachat changji ahin, mihem lungphalou chu thetbolna achang-jin ahi.
9 Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
Mi thupi tah banga chon a, neh le chah lhahsam sang in, lung lhaisel'a ana-kitohpa aphajon ahi.
10 Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
Mikitah hon agancha jengu jong khohsahna aneiyun, mikitah loutea kon ngailutna vang chu thangsetna ahi.
11 Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
Mipontho chun agam leiset akhot-a neh ding aki khol ahin, pannabeija thil ngaitoa lhailepan vang ima aneiji pon ahi.
12 Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
Mikitah lou in chu mangthah loi ding, mikitah ho vang chu thingphung phatah in ajung akhodet tobang ahi.
13 I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
Mikitah lou chu akamsung sohsa aseikhel thucheng achun akipal jin, mikitah ding in vang gim hesoh akon in ajamdoh jitai.
14 Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
Mihem khat chun akam thep-ga anen alungkim jitan, hijeh achu mihem khat in na atoh teng achunga lelhun-ji ahi.
15 Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
Mingol hon achena chan-u adih jeng in amu-jiuvin, mikitah vang chun min ahilna angaijin, lam dihlou apeldoh jin ahi.
16 Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
Mingol in alunga adeilou chu aphongdoh paijin, mikitah vang chun min ahilouva athet bolna jong iman agel jipoi.
17 Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
Mikitah chun thudih aseiteng kicheh sel'in vetsahna aumjin, jou le nal-a thuseipa vang chun amacham cham in thu aseidoh-jin ahi.
18 Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
Thu kiti hi, nasatah chemjam banga akidoulel jong aum jin, miching thusei vang chun mihem adamsah-jin ahi.
19 Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
Thutah beh seite kamsunga kon in, thudih jeng apot in, thujou seite kamsunga kon vang chu hetman louva manthahna sohji ahi.
20 Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
Thilphalou gong ho lung sunga thilse jeng dimset in achengin, thilpha jeng ngaito teding in kipana jeng ahi.
21 Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
Mikitah chunga thilse alhung jipon, miphalou te chunga vang gim le hesohna jeng alhung jin ahi.
22 Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
Jou le nal jeng seiji leigui chu Yahweh Pakai in athet in, thudih a natong te chunga vang Yahweh Pakai akipah-jin ahi.
23 Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
Miching hon achih-nau kiletsahpi louvin aum jiuvin, mingol hon vang angolnau chu aphongjal le-jitauve.
24 Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
Lungdih pu-hon akhut'un vai ahom jiuvin, khut chalosah nom lou mihem chu soh-a pang tei ding ahi.
25 Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
Lunggim a umpa chu atahsa agep liu jin, ngailutna thu ajah teng ama chu kipanan adim jitai.
26 Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
Sihnei lang-neina nei lou mihem chun aloi agol ding in thupha jeng aseijin, mikitah loute vang chu abonchauvin amangthah jitauve.
27 Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
Natong nom lou chu nehding beija um ding, miching in vang nei le gou nengsel-a aset ding ahi.
28 På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
Mikitah lamlhahna chu hinna lampi ahin, lamdih lou chun thina alhut ding ahi.

< Salomos Ordsprog 12 >