Salomos Ordsprog 11
1 Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag.
Balança enganosa é abominação ao Senhor, mas o peso justo o seu prazer.
2 Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom.
Vinda a soberba, virá tambem a affronta; mas com os humildes está a sabedoria.
3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.
A sinceridade dos sinceros os encaminhará, mas a perversidade dos aleives os destruirá.
4 Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.
Não aproveitam as riquezas no dia da indignação, mas a justiça livra da morte.
5 Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet.
A justiça do sincero endireitará o seu caminho, mas o impio pela sua impiedade cairá.
6 De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap.
A justiça dos virtuosos os livrará, mas na sua perversidade serão apanhados os iniquos.
7 Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi.
Morrendo o homem impio perece a sua expectação, e a esperança dos injustos se perde.
8 Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted.
O justo é livre da angustia, e o impio vemem seu logar.
9 Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige.
O hypocrita com a bocca destroe ao seu companheiro, mas os justos são livres pelo conhecimento.
10 Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop.
No bem dos justos exulta a cidade; e, perecendo os impios, ha jubilo.
11 Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned.
Pela benção dos sinceros se exalta a cidade, mas pela bocca dos impios se derriba.
12 Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier.
O que carece de entendimento despreza a seu companheiro, mas o homem bem entendido cala-se.
13 Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken.
O que anda praguejando descobre o segredo, mas o fiel de espirito encobre o negocio.
14 Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse.
Não havendo sabios conselhos, o povo cae, mas na multidão de conselheiros ha segurança.
15 Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.
Decerto soffrerá severamente aquelle que fica por fiador do estranho, mas o que aborrece aos que dão as mãos estará seguro.
16 En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom.
A mulher aprazivel guarda a honra, como os violentos guardam as riquezas.
17 En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig.
O homem benigno faz bem á sua propria alma, mas o cruel perturba a sua propria carne.
18 Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer.
O impio faz obra falsa, mas para o que semeia justiça haverá galardão fiel.
19 Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død.
Como a justiça encaminha para a vida, assim o que segue o mal vae para a sua morte.
20 En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig.
Abominação são ao Senhor os perversos de coração, mas os sinceros de caminho são o seu deleite.
21 Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda.
Ainda que o mau junte mão á mão, não será inculpavel, mas a semente dos justos escapará.
22 Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand.
Como joia de oiro na tromba da porca, assim é a mulher formosa, que se aparta da razão.
23 De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente.
O desejo dos justos tão sómente é o bem, mas a esperança dos impios é a indignação.
24 Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.
Alguns ha que espalham, e ainda se lhes accrescenta mais, e outros que reteem mais do que é justo, mas é para a sua perda.
25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.
A alma abençoante engordará, e o que regar, elle tambem será regado.
26 Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn.
Ao que retem o trigo o povo amaldiçoa, mas benção haverá sobre a cabeça do vendedor:
27 Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde.
O que busca cedo o bem busca favor, porém o que procura o mal a esse lhe sobrevirá.
28 Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet.
Aquelle que confia nas suas riquezas cairá, mas os justos reverdecerão como a rama.
29 Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise.
O que perturba a sua casa herdará o vento, e o tolo será servo do entendido de coração.
30 Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler.
O fructo do justo é arvore de vida, e o que ganha almas sabio é.
31 Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen!
Eis que o justo é recompensado na terra; quanto mais o será o impio e o peccador.
