Salomos Ordsprog 10
1 Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
Pwovèb a Salomon yo. Yon fis ki saj fè papa li kontan, men yon fis ki plen ak foli se yon gwo doulè pou manman l.
2 Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.
Richès ranmase pa mechanste pa reyisi, men ladwati delivre soti nan lanmò.
3 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.
SENYÈ a p ap kite moun ladwati yo grangou, men l ap rejte lanvi mechan an.
4 Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
Malere se sila ki travay ak men lach; men lamen moun dilijan an, anrichi.
5 En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.
Sila ki fè rekòlt nan gran sezon an a, se yon fis ki aji ak sajès; men sila ki dòmi nan lè rekòlt la, fè gwo wont.
6 Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Benediksyon se sou tèt a moun dwat la; men bouch mechan an kache vyolans.
7 Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
Memwa a moun dwat la beni; men non mechan an vin pouri.
8 Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.
Saj nan kè yo va resevwa lòd chèf la; men yon moun fou ki pale anpil ap pèdi.
9 Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.
Sila ki mache ak entegrite a, mache an sekirite; men sila ki fè wout kwochi a va vin dekouvri.
10 Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.
Sila ki bat zye a, koze pwoblèm, e moun fou a ki pale anpil, fè dega.
11 Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Bouch a moun dwat se yon fontèn dlo lavi, men bouch a mechan an kache vyolans.
12 Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
Rayisman pwovoke konfli; men lanmou kouvri tout fot.
13 På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.
Sou lèv a moun ki konn disène, nou twouve sajès; men gen baton pou do a sila ki manke konprann nan.
14 De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.
Moun saj yo ranmase konesans; men ak bouch moun fou a, destriksyon an toupre.
15 Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.
Byen a moun rich se yon sitadèl pou li. Sa ki detwi malere a se mizè.
16 Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.
Salè a moun dwat se lavi; revni a mechan an se pinisyon.
17 En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.
Sila ki swiv enstriksyon an, sou wout lavi; men sila ki pa tande repwòch la vin egare nèt.
18 Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.
Sila ki kache rayisman an gen lèv k ap bay manti; e sila ki gaye difamasyon an se yon moun fou.
19 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.
Lè gen anpil pawòl, transgresyon pa kab evite; men sila ki frennen lèv li gen sajès.
20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.
Lang a moun dwat yo se tankou ajan pi chwazi a; men kè a mechan an vo piti.
21 Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
Lèv a moun dwat yo fè anpil moun manje; men moun fou yo mouri akoz mank bon konprann.
22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
Benediksyon SENYÈ a fè moun rich; konsa li pa mele ak chagren.
23 For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.
Fè mal se tankou fè spò pou moun san konprann nan; e se konsa sajès la ye pou moun entèlijan an.
24 Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.
Sa ke mechan an pè a, ap rive sou li; men sa ke moun dwat la vle, va vin reyisi.
25 Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.
Lè toubiyon an fin pase, mechan an vin disparèt; men moun dwat la gen yon fondasyon etènèl.
26 Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.
Tankou vinèg anba dan ak lafimen nan zye; se konsa parese a ye pou sila ki voye li yo.
27 Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.
Lakrent SENYÈ a pwolonje lavi; men lane mechan yo va kout.
28 De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.
Lespwa a moun dwat la se kè kontan; men entansyon mechan an va peri.
29 Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.
Chemen Bondye a se yon sitadèl pou moun dwat yo; men destriksyon nèt pou tout ouvriye inikite yo.
30 De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.
Moun ladwati a p ap janm souke; men mechan yo p ap demere nan peyi a.
31 Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.
Bouch a moun dwat la koule ak sajès; men lang pèvès la vin koupe.
32 Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.
Lèv a moun dwat yo fè parèt sa ki bon; men bouch a mechan an, sa ki pèvèti.
