Salomos Ordsprog 10
1 Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
Mudar sin veseli oca, a lud je sin žalost majci svojoj.
2 Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.
Ne koristi krivo stečeno blago, dok pravednost izbavlja od smrti.
3 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.
Ne dopušta Jahve da gladuje duša pravednika, ali odbija pohlepu opakih.
4 Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
Lijena ruka osiromašuje čovjeka, a marljiva ga obogaćuje.
5 En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.
Tko sabira ljeti, razuman je sin, a tko hrče o žetvi, navlači sramotu.
6 Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Blagoslovi su nad glavom pravedniku, a usta opakih kriju nasilje.
7 Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
Pravednikov je spomen blagoslovljen, a opakom se ime proklinje.
8 Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.
Tko je mudra srca, prima zapovijedi, dok brbljava luda propada.
9 Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.
Tko nedužno živi, hodi bez straha, a tko ide krivim putovima, poznat će se.
10 Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.
Tko žmirka okom, zadaje tugu, a tko ludo zbori, propada.
11 Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Pravednikova su usta izvor života, a opakomu usta kriju nasilje.
12 Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
Mržnja izaziva svađu, a ljubav pokriva sve pogreške.
13 På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.
Na usnama razumnoga nalazi se mudrost, a batina je za leđa nerazumna čovjeka.
14 De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.
Mudri kriju znanje, a luđakova su usta blizu propasti.
15 Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.
Blago je bogatomu tvrdi grad, a ubogima je propast njihovo siromaštvo.
16 Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.
Pravednik prirađuje za život, a opaki prirađuje za grijeh.
17 En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.
Tko se naputka drži, na putu je života, a zabluđuje tko se na ukor ne osvrće.
18 Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.
Lažljive usne kriju mržnju, a tko klevetu širi, bezuman je!
19 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.
Obilje riječi ne biva bez grijeha, a tko zauzdava svoj jezik, razuman je.
20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.
Pravednikov je jezik odabrano srebro, a razum opakoga malo vrijedi.
21 Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
Pravednikove su usne hrana mnogima, a luđaci umiru s ludosti svoje.
22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
Gospodnji blagoslov obogaćuje i ne prati ga nikakva muka.
23 For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.
Bezumniku je radost učiniti sramotno djelo, a razumnu čovjeku biti mudar.
24 Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.
Čega se opaki boji, ono će ga stići, a pravednička se želja ispunjava.
25 Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.
Kad oluja prohuja, opakoga nestane, a pravednik ima temelj vječni.
26 Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.
Kakav je ocat zubima i dim očima, takav je ljenivac onima koji ga šalju.
27 Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.
Strah Gospodnji umnaža dane, a opakima se prekraćuju godine.
28 De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.
Pravedničko je ufanje puno radosti, a opakima je nada uprazno.
29 Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.
Gospodnji je put okrilje bezazlenu, a propast onima koji čine zlo.
30 De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.
Pravednik se neće nikad pokolebati, a opakih će nestati s lica zemlje.
31 Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.
Pravednikova usta rađaju mudrošću, a opak jezik čupa se s korijenom.
32 Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.
Pravednikove usne znaju što je milo, dok usta opakih poznaju zloću.
