Salomos Ordsprog 10
1 Salomos ordsprog. En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg.
Solomon ak awicyih taw: capa ak cyi ing pa ak kaw zeel sak nawh, capa ak qaw ing nu ak kaw seet sak hy.
2 Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden.
Amak thyymna khawhtheem huh ing phu am ta nawh, dyyngnaak ingtaw thihnaak awhkawng hul hy.
3 Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort.
Thlakdyng ce Bawipa ing buh am lum sak nawh, amak dyng thlang ang sytnaak ce plaltham sak kaw.
4 Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik.
Thakdam kut ing thlang khawdeng sak nawh, thlangmeet kut ing thlang boei sak hy.
5 En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.
Cangah huiawh aawk ai ak cun ak thlang taw capa ak cyina awm nawh, cangah huiawh ak ip dutdut ak thlang taw thangseet ak pe capa ni.
6 Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Thlakdyng a luawh zoseennaak awm nawh, thlakche am khaaawh boeseetnaak ing bee hy.
7 Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort.
Thlakdyng siimnaak taw zoseennaakna awm nawh, thlakche ming taw tlawihzip kaw.
8 Den som har visdom i hjertet, tar imot Guds bud; men den som har dårens leber, går til grunne.
Thlakcyi ingtaw ak kawlung ing awipek khqi ce do nawh, thlakqaw ingtaw plamtham sak hy.
9 Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget.
Dyng nawh ak thyy lamawh ak cet thlang taw a lam cet dyng nawh, cehlai, lam ak kaawiawh ak cet thlang taw pholang ngai kaw.
10 Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne.
Mik ingawh ak mikhqihkhqi ing seetnaak pha sak nawh, thlakqaw awihpungkhqi ing tlu kawm uh.
11 Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule.
Thlakdyng am laaiawh hqingnaak tui lawng nawh, cehlai thlakche am khaaawh amak leek them ing bee hy.
12 Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser.
Sawhnaak ing kqeengnaak pha sak nawh, lungnaak ingtaw seetnaak boeih ce hlipdah khoep hy.
13 På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg.
Ak che ak leek ak hqimhqaa thai am khaaawh cyihnaak ce dang nawh; cehlai ak che ak leek amak hqimhqaa thai am tingawh cumcik awm hy.
14 De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse.
Thlakcyikhqi ing cyihnaak ce cun nawh; thlakqaw am khaa ing thihnaak zoe sak hy.
15 Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse.
Mangpa a khawhkham taw a khawkkhui chungnaak vawng na awm hy, cehlai khawdengnaak taw ak khawdeng khqi hamna patangnaak na awm hy.
16 Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd.
Thlakdyng a bibi phu ing hqingnaak pha sak nawh, amak dyng thlang ingtaw toelthamnaak pha sak hy.
17 En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill.
Toelthamnaak awi ak ngai ing hqingnaak lamawh cet nawh, toelthamnaak awi amak ngai ingtaw lam hang hy.
18 Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.
Thlang sawhnaak ak thuhphah ing thailatnaak ak awi kqawnnaak hui toen nawh thlang lakawh thlang ak theet thlang taw thlakqaw ni.
19 Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok.
Awi a doem naak awh hqo tho nawh, ak awi ak cyyp ak thlang taw thakcyi ni.
20 Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt.
Thlakdyng ak awi taw ak tlo soeih ngun ing myih nawh, thlakche ak kawlung taw huham amak taa ing myih hy.
21 Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand.
Thlakdyng a hui am lai ing thlang khawzah cawmcah nawh, thlakqaw ingtaw simthainaak khawdeng nawh thi hy.
22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
Bawipa a zoseennaak ing boeimang sak nawh, patangnaak am tawmsap hy.
23 For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann.
Thlakqaw ingtaw theem amak leek sainaak awh awmhly nawh, thlakcyi ingtaw cyihnaak awh awmhly hy.
24 Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle.
Thlakqaw taw kqihnaak ing zawlkhoep kawm saw, thlankdyng taw ang syt boeih pekna awm kaw.
25 Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll.
Amak dyng thlang khqi taw khawhlii ing zaawn khqi saw qeeng boeih kawm uh. Thlakdyng taw kumqui ak cak lungnu amyihna dyi poepa kaw.
26 Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham.
Thlang thakdam taw haa ak zaa sak misur tui ak thui ingkaw mik ak thiip sak maikhu amyihna, ak tyi khqi hamna awm kaw.
27 Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes.
Bawipa kqihchahnaak ing khawkum sang sak kawm saw, cehlai thlang amak leek khqi khawkum taw tawi sakna awm kaw.
28 De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet.
Thlakdyngkhqi a ngaih-uunaak taw awmhlynaak na awm nawh, amak dyng thlangkhqi ang ngaih-uunaak taw a hqawngna coeng kaw.
29 Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett.
Bawipa a lampyi taw thlakdyngkhqi ham thukzingnaak na awm nawh, theem amak leek ak saikhqi ham taw thihnaak ni.
30 De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet.
thlakdyngkhqi taw thoengna am awm kawm usaw, amak dyng thlangkhqi taw khawmdek awh am khawsa kawm uh.
31 Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av.
Thlakdyng am khak khui awhkawng cyihnaak thoeng law nawh, amak leek theem ak saikhqi am lai taw qeet pekna awm kaw.
32 Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet.
Thlakdyngkhqi am khaaawh ai kawi cawn nawh, khawsak amak leek am khaaawh amak leek them doeng cawn poepa hy.
