Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Provérbios de Salomão, filho de David, rei de Israel;
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
Para se conhecer a sabedoria e a instrução; para se entenderem as palavras da prudência;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
Para se receber a instrução do entendimento, a justiça, o juízo, e a equidade;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
Para dar aos símplice prudência, e aos moços conhecimento e bom siso;
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
Para o sábio ouvir e crescer em doutrina, e o entendido adquirir sábios conselhos;
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
Para entender provérbios e a sua declaração: como também as palavras dos sábios, e as suas adivinhações.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
O temor do Senhor é o princípio da ciência: os loucos desprezam a sabedoria e a instrução.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Filho meu, ouve a instrução de teu pai, e não deixes a doutrina de tua mãe.
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Porque diadema de graça serão para a tua cabeça, e colares para o teu pescoço.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Filho meu, se os pecadores te atraírem com afagos, não consintas.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Se disserem: Vem conosco; espiemos o sangue; espreitemos o inocente sem razão;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
Traguemo-los vivos, como a sepultura; e inteiros, como os que descem à cova; (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
Acharemos toda a sorte de fazenda preciosa; encheremos as nossas casas de despojos;
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
Lança a tua sorte entre nós; teremos todos uma só bolsa.
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
Filho meu, não te ponhas a caminho com eles: desvia o pé das suas veredas;
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
Porque os seus pés correm para o mal, e se apressam a derramar sangue.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Na verdade debalde se estende a rede perante os olhos de toda a sorte de aves.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
E estes armam ciladas contra o seu próprio sangue; e as suas próprias vidas espreitam.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Assim são as veredas de todo aquele que usa de avareza: ela prenderá a alma de seus amos.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
A suprema sabedoria altamente clama de fora: pelas ruas levanta a sua voz.
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
Nas encruzilhadas, em que há tumultos, clama: às entradas das portas, na cidade profere as suas palavras.
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
Até quando, ó símplices, amareis a simplicidade? e vós, escarnecedores, desejareis o escarneio? e vós, loucos, aborrecereis o conhecimento?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Tornai-vos à minha repreensão: eis que abundantemente vos derramarei de meu espírito e vos farei saber as minhas palavras.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Porquanto clamei, e vós recusastes; estendi a minha mão, e não houve quem desse atenção;
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
Mas rejeitastes todo o meu conselho, e não quizestes a minha repreensão.
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
Também eu me rirei na vossa perdição, e zombarei, vindo o vosso temor;
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
Vindo como a assolação o vosso temor, e vindo a vossa perdição como uma tormenta, sobrevindo-vos aperto e angústia.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Então a mim clamarão, porém eu não responderei; de madrugada me buscarão, porém não me acharão.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Porquanto aborreceram o conhecimento; e não elegeram o temor do Senhor;
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
Não consentiram ao meu conselho e desprezaram toda a minha repreensão.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Assim que comerão do fruto do seu caminho, e fartar-se-ão dos seus próprios conselhos.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Porque o desvio dos símplices os matará, e a prosperidade dos loucos os destruirá.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Porém o que me der ouvidos habitará seguramente, e estará descançado do temor do mal
