Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Proverbios de Salomão, filho de David, rei d'Israel;
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
Para se conhecer a sabedoria e a instrucção; para se entenderem as palavras da prudencia;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
Para se receber a instrucção do entendimento, a justiça, o juizo, e a equidade;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
Para dar aos simplice prudencia, e aos moços conhecimento e bom siso;
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
Para o sabio ouvir e crescer em doutrina, e o entendido adquirir sabios conselhos;
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
Para entender proverbios e a sua declaração: como tambem as palavras dos sabios, e as suas adivinhações.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
O temor do Senhor é o principio da sciencia: os loucos desprezam a sabedoria e a instrucção.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Filho meu, ouve a instrucção de teu pae, e não deixes a doutrina de tua mãe.
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Porque diadema de graça serão para a tua cabeça, e colares para o teu pescoço.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Filho meu, se os peccadores te attrahirem com afagos, não consintas.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Se disserem: Vem comnosco; espiemos o sangue; espreitemos o innocente sem razão;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
Traguemol-os vivos, como a sepultura; e inteiros, como os que descem á cova; (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
Acharemos toda a sorte de fazenda preciosa; encheremos as nossas casas de despojos;
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
Lança a tua sorte entre nós; teremos todos uma só bolsa.
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
Filho meu, não te ponhas a caminho com elles: desvia o pé das suas veredas;
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
Porque os seus pés correm para o mal, e se apressam a derramar sangue.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Na verdade debalde se estende a rede perante os olhos de toda a sorte d'aves.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
E estes armam ciladas contra o seu proprio sangue; e as suas proprias vidas espreitam.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Assim são as veredas de todo aquelle que usa d'avareza: ella prenderá a alma de seus amos.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
A suprema sabedoria altamente clama de fóra: pelas ruas levanta a sua voz.
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
Nas encruzilhadas, em que ha tumultos, clama: ás entradas das portas, na cidade profere as suas palavras.
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
Até quando, ó simplices, amareis a simplicidade? e vós, escarnecedores, desejareis o escarneo? e vós, loucos, aborrecereis o conhecimento?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Tornae-vos á minha reprehensão: eis que abundantemente vos derramarei de meu espirito e vos farei saber as minhas palavras.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Porquanto clamei, e vós recusastes; estendi a minha mão, e não houve quem désse attenção;
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
Mas rejeitastes todo o meu conselho, e não quizestes a minha reprehensão.
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
Tambem eu me rirei na vossa perdição, e zombarei, vindo o vosso temor;
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
Vindo como a assolação o vosso temor, e vindo a vossa perdição como uma tormenta, sobrevindo-vos aperto e angustia.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Então a mim clamarão, porém eu não responderei; de madrugada me buscarão, porém não me acharão.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Porquanto aborreceram o conhecimento; e não elegeram o temor do Senhor;
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
Não consentiram ao meu conselho e desprezaram toda a minha reprehensão.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Assim que comerão do fructo do seu caminho, e fartar-se-hão dos seus proprios conselhos.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Porque o desvio dos simplices os matará, e a prosperidade dos loucos os destruirá.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Porém o que me der ouvidos habitará seguramente, e estará descançado do temor do mal
