< Salomos Ordsprog 1 >
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Ko nga whakatauki a Horomona tama a Rawiri, kingi o Iharaira;
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
E mohiotia ai te whakaaro nui, te ako; e kitea ai nga kupu o te matauranga;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
E riro mai ai te ako a te ngakau mahara, te tika, te whakawa, te mea ano e rite ana;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
Hei hoatu i te ngakau tupato ki nga kuware, i te matauranga, i te ngarahu pai ki te taitamariki;
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
Kia whakarongo ai te tangata whakaaro nui, kia nui ake ai tona mohio; kia whiwhi ai te tangata tupato ki nga whakaaro mohio:
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
E mohio ai ia ki te whakatauki, ki te kupu whakarite, ki nga kupu a nga whakaaro nui, ki a ratou korero whakapeka.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Ko te wehi ki a Ihowa te timatanga o te matauranga; e whakahawea ana te whakaarokore ki te whakaaro nui, ki te ako.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Whakarongo, e taku tama, ki te ako a tou papa, kaua hoki e whakarerea te ture a tou whaea;
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Ka waiho hoki ena hei pare ataahua mo tou matenga, hei mekameka whakapaipai mo tou kaki.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
E taku tama, ki te whakawaia koe e te hunga hara, kaua e whakaae.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Ki te mea ratou, Tatou ka haere, ka whakapapa atu, ka whakaheke toto; kia whanga puku tatou, he mea takekore, mo te tangata harakore:
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol )
Horomia oratia ratou e tatou, peratia me ta te rua tupapaku; ka riro tinana ratou, ka pera me te hunga e heke atu ana ki te poka: (Sheol )
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
Ka kitea e tatou nga taonga utu nui katoa, ka whakakiia o tatou whare ki ta tatou e pahua ai:
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
Maka mai tou wahi ki roto ki to matou; kia kotahi te putea ma tatou katoa.
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
E taku tama, kaua e haere tahi i te ara me ratou; kaiponuhia tou waewae i to ratou huarahi;
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
E rere ana hoki o ratou waewae ki te kino, e hohoro ana ratou ki te whakaheke toto.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
He maumau hoki te hora o te kupenga ki te tirohanga a tetahi manu.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
Ko ratou, he whakaheke i o ratou toto ano i whakapapa ai ratou; he whakamate i a ratou ano i piri ai ratou.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Ka pena nga huarahi o te hunga apo taonga; ko te ora ano o ona rangatira e tangohia.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
E hamama ana te whakaaro nui i te huarahi; e puaki ana tona reo i nga waharoa;
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
E karanga ana ia i te tino wahi whakaminenga; i te wahi tuwhera o nga kuwaha, i roto i te pa, e puaki ana ana kupu;
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
E te hunga kuware, kia pehea ake te roa o to koutou aroha ki te kuwaretanga? O te hiahia ranei o te hunga whakahi ki to ratou whakahi? O te whakakino ranei a te hunga wairangi ki te matauranga?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Tahuri mai ki taku ako: na ka ringihia e ahau toku wairua ki a koutou, ka whakaaturia aku kupu ki a koutou.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
I karanga atu hoki ahau, heoi kihai koutou i pai mai; i totoro atu toku ringa, a kihai tetahi i whai whakaaro mai;
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
Heoi whakakahoretia iho e koutou toku whakaaro katoa, kihai hoki i aro ki taku ako:
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
Mo reira ka kata ahau i te ra o to koutou aitua; ka tawai ina pa te pawera ki a koutou.
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
Ina tae mai to koutou pawera ano he tupuhi, a ka pa mai to koutou aitua ano he paroro; ina tae mai te pouri me te ngakau mamae ki a koutou.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Ko reira ratou karanga ai ki ahau, a e kore ahau e whakahoki kupu atu; ka rapu nui ratou i ahau, otiia e kore ahau e kitea e ratou:
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Mo ratou i kino ki te matauranga; kihai hoki i whiriwhiria e ratou te wehi ki a Ihowa;
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
Kihai i aro mai ki oku whakaaro; whakahawea ana ratou ki taku kupu riri katoa.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Na reira ka kai ratou i nga hua o to ratou nei ara, ka whakakiia ano hoki ki nga mea i titoa e ratou.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Ko te tahuritanga atu hoki o nga kuware hei patu i a ratou; ko te ngakau warea ano hoki o nga wairangi hei huna i a ratou.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Ko te tangata ia e rongo ana ki ahau, ka au tona noho, ka tea hoki i te wehi ki te kino.