Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
parabolae Salomonis filii David regis Israhel
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
ad sciendam sapientiam et disciplinam
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
ad intellegenda verba prudentiae et suscipiendam eruditionem doctrinae iustitiam et iudicium et aequitatem
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
ut detur parvulis astutia adulescenti scientia et intellectus
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
audiens sapiens sapientior erit et intellegens gubernacula possidebit
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
animadvertet parabolam et interpretationem verba sapientium et enigmata eorum
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
timor Domini principium scientiae sapientiam atque doctrinam stulti despiciunt
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
audi fili mi disciplinam patris tui et ne dimittas legem matris tuae
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
ut addatur gratia capiti tuo et torques collo tuo
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
fili mi si te lactaverint peccatores ne adquiescas
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
si dixerint veni nobiscum insidiemur sanguini abscondamus tendiculas contra insontem frustra
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
degluttiamus eum sicut infernus viventem et integrum quasi descendentem in lacum (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
omnem pretiosam substantiam repperiemus implebimus domos nostras spoliis
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
sortem mitte nobiscum marsuppium unum sit omnium nostrum
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
fili mi ne ambules cum eis prohibe pedem tuum a semitis eorum
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
pedes enim illorum ad malum currunt et festinant ut effundant sanguinem
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
frustra autem iacitur rete ante oculos pinnatorum
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
ipsique contra sanguinem suum insidiantur et moliuntur fraudes contra animas suas
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
sic semitae omnis avari animas possidentium rapiunt
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
sapientia foris praedicat in plateis dat vocem suam
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
in capite turbarum clamitat in foribus portarum urbis profert verba sua dicens
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
usquequo parvuli diligitis infantiam et stulti ea quae sibi sunt noxia cupiunt et inprudentes odibunt scientiam
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
convertimini ad correptionem meam en proferam vobis spiritum meum et ostendam verba mea
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
quia vocavi et rennuistis extendi manum meam et non fuit qui aspiceret
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
despexistis omne consilium meum et increpationes meas neglexistis
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
ego quoque in interitu vestro ridebo et subsannabo cum vobis quod timebatis advenerit
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
cum inruerit repentina calamitas et interitus quasi tempestas ingruerit quando venerit super vos tribulatio et angustia
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
tunc invocabunt me et non exaudiam mane consurgent et non invenient me
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
eo quod exosam habuerint disciplinam et timorem Domini non susceperint
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
nec adquieverint consilio meo et detraxerint universae correptioni meae
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
comedent igitur fructus viae suae suisque consiliis saturabuntur
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
aversio parvulorum interficiet eos et prosperitas stultorum perdet illos
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
qui autem me audierit absque terrore requiescet et abundantia perfruetur malorum timore sublato
