Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Karin maganar Solomon ɗan Dawuda, sarkin Isra’ila.
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
Ga karin magana da za su taimake ka don samun hikima da horo; don ganewa kalmomi masu zurfi;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
don neman rayuwa ta horo da kuma ta hankali, kana yin abin da yake daidai, mai adalci da kuma wanda ya dace;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
don sa marar azanci yă yi hankali, yă sa matasa su sani, su kuma iya rarrabewa,
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
bari masu hikima su saurara, su kuma ƙara ga saninsu, bari masu tunani kuma su sami jagora,
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
don su fahimci karin magana da kuma misalai, kalmomi da kuma kacici-kacici masu hikima.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Tsoron Ubangiji shi ne masomin ilimi, amma wawaye sun rena hikima da horo.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Ɗana, ka saurari umarnin mahaifinka kada kuma ka ƙyale koyarwar mahaifiyarka.
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Za su zama kayan ado don su inganta ka da kuma sarƙar wuya don su yi wa wuyanka ado.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Ɗana, in masu zunubi sun jarabce ka, kada ka yarda.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
In suka ce, “Zo mu tafi; mu yi kwanton ɓauna, mu nemi wani mu kashe, mu fāɗa wa marasa laifi;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
mu haɗiye su da rai gaba ɗaya kamar kabari, kamar waɗanda suke gangarawa zuwa rami; (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
za mu sami dukiya masu daraja iri-iri, mu kuma cika gidajenmu da ganima;
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
ka haɗa kai da mu, za mu kuwa raba abin da muka sato”
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
ɗana, kada ka tafi tare da su, kada ka taka ƙafarka a hanyarsu;
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
gama ƙafafunsu kan yi sauri ga yin zunubi, suna saurin yin kisankai.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Ba shi da amfani a kafa tarko a idanun dukan tsuntsaye!
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
Waɗannan irin mutane kansu suke kafa wa tarko; ba sa kama kome, sai rayukansu!
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Dukan waɗanda suke neman ribar da ba a samu a hanya mai kyau; ƙarshen wannan yakan ɗauke rayukansu.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Hikima tana kira da ƙarfi a kan titi, tana ɗaga muryarta a dandalin taron jama’a;
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
tana kira da ƙarfi a kan tituna masu surutu, tana yin jawabinta a hanyoyin shiga gari.
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
“Har yaushe ku da kuke marasa azanci za ku ci gaba a hanyoyinku marasa azanci? Har yaushe ku masu ba’a za ku yi ta murna cikin ba’arku wawaye kuma ku ƙi ilimi?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Da a ce kun saurari tsawatata, da na faɗa muku dukan abin da yake zuciyata in kuma sanar da ku tunanina.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Amma da yake kun ƙi ni sa’ad da na yi kira ba kuma wanda ya saurara sa’ad da na miƙa hannuna,
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
da yake kun ƙi dukan shawarata ba ku kuma yarda da tsawatata ba,
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
Zan yi muku dariya sa’ad da masifa ta same ku, zan yi muku ba’a sa’ad da bala’i ya same ku,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
sa’ad da bala’i ya sha kanku kamar hadiri, sa’ad da masifa ta share ku kamar guguwa, sa’ad damuwa da wahala suka mamaye ku.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
“Sa’an nan za su kira gare ni amma ba zan amsa ba; za su neme ni amma ba za su same ni ba.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
Da yake sun ƙi sani ba su kuwa zaɓi tsoron Ubangiji ba,
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
da yake ba su karɓi shawarata ba suka kuwa yi kunnen ƙashi ga tsawatata,
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
za su sami sakayyar abubuwan da suka yi su kuma ƙoshi da sakayyar makircinsu.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Gama rashin hankalin marasa azanci zai kashe su, rashin kulawar wawaye kuma zai hallaka su;
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
amma duk wanda ya saurare ni, zai zauna lafiya yă kuma kasance da rai kwance, ba tare da tsoron lahani ba.”
