Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
Pwovèb Salomon yo, fis a David la, wa Israël la:
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
pou konnen sajès avèk enstriksyon, Pou dekouvri pawòl bon konprann yo,
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
Pou resevwa enstriksyon nan jan pou aji ak sajès, ladwati, jistis, menm jan pou tout moun;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
Pou avèti san konprann yo e bay konesans ak pridans a jenn yo.
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
Yon nonm saj va tande, va grandi nan konesans li e yon nonm bon konprann va twouve konsèy ki saj,
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
Pou konprann yon pwovèb ak mo kache, pawòl a saj yo avèk devinèt yo.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
Lakrent SENYÈ a se kòmansman sajès la; sila ki plen foli, meprize sajès ak lenstriksyon.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
Tande byen, fis mwen an, lenstriksyon papa ou, e pa abandone leson a manman ou yo;
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
Anverite, yo fè yon kouwòn byen bèl sou tèt ou, ak yon bèl dekorasyon nan kou ou.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Fis mwen an, si pechè yo vin tante ou, pa dakò.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
Si yo di: “Vini avèk nou, annou kouche yon pyèj pou san, annou fè anbiskad pou inosan yo san koz;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
Annou vale yo vivan tankou Sejou mò yo, menm an antye tankou sila k ap desann nan fòs yo. (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
Nou va jwenn tout kalite byen presye, nou va ranpli lakay nou ak piyaj.
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
Tire osò pa ou ansanm ak nou. Nou tout va gen yon sèl bous”—
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
Fis mwen an, pa mache nan chemen avèk yo. Anpeche pye ou antre sou wout yo,
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
Paske pye yo kouri jwenn mal, e yo fè vit pou yo vèse san.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
Anverite, se initil pou ouvri yon filè ak pen gaye devan nenpòt kalite zwazo;
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
men yap kouche yon pyèj pou pwòp san pa yo. Yo fè anbiskad pou pwòp lavi pa yo.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
Se konsa tout chemen yo ye a pou tout moun ki vin genyen pa mwayen vyolans. Se pwòp lavi yo kap vin rache.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Sajès rele fò nan lari. Li leve vwa li nan plas la.
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
Nan tèt lari ki gen zen yo, li kriye fò. Nan antre pòtay lari yo, li fè moun tande tout pawòl li yo:
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
“Jiskilè, O moun san bon konprann yo, nou va renmen rete san konprann anyen? Pou mokè yo rejwi yo nan moke moun e moun san konprann yo rayi konesans?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Vire sou repwòch mwen an. Gade byen, mwen va vide lespri m sou nou. Mwen va fè nou konnen pawòl mwen yo.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
Akoz mwen te rele nou e nou te refize; mwen te lonje men m, e pèsòn pa t okipe sa,
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
men nou te neglije tout konsèy mwen yo, e nou pa t vle tande repwòch mwen;
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
konsa, mwen menm anplis, va ri sou malè nou yo. Mwen va moke nou lè gran laperèz la rive,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
lè gran laperèz nou rive tankou tanpèt e gwo dezas nou yo tankou toubiyon, lè gwo pwoblèm ak soufrans rive sou nou.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Nan lè sa a, yo va rele m, men mwen p ap reponn. Yo va chache mwen avèk dilijans, men yo p ap twouve m,
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
akoz yo te rayi konesans e pa t chwazi gen lakrent SENYÈ a.
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
Yo te refize konsèy mwen. Yo te rejte tout repwòch mwen yo.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Pou sa, yo va manje fwi a pwòp chemen yo, e vant yo va vin plen ak pwòp manèv yo.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
Paske chemen kwochi a moun san konprann yo va touye yo. Kè kontan a sila ki plen foli va detwi yo.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
Men sila ki koute mwen an va viv ansekirite, e li va rete alèz san pè malè.”
