Salomos Ordsprog 1
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
The parablis of Salomon, the sone of Dauid, king of Israel;
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
to kunne wisdom and kunnyng;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
to vndurstonde the wordis of prudence; and to take the lernyng of teching; to take riytfulnesse, and dom, and equyte;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
that felnesse be youun to litle children, and kunnyng, and vndurstonding to a yong wexynge man.
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
A wise man heringe schal be wisere; and a man vndurstondinge schal holde gouernails.
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
He schal perseyue a parable, and expownyng; the wordis of wise men, and the derk figuratif spechis of hem.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
The drede of the Lord is the bigynning of wisdom; foolis dispisen wisdom and teching.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
My sone, here thou the teching of thi fadir, and forsake thou not the lawe of thi modir;
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
that grace be addid, ethir encreessid, to thin heed, and a bie to thi necke.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
Mi sone, if synneris flateren thee, assente thou not to hem.
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
If thei seien, Come thou with vs, sette we aspies to blood, hide we snaris of disseitis ayens an innocent without cause;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
swolowe we him, as helle swolowith a man lyuynge; and al hool, as goynge doun in to a lake; we schulen fynde al preciouse catel, (Sheol h7585)
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
we schulen fille oure housis with spuylis; sende thou lot with vs,
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
o purs be of vs alle;
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
my sone, go thou not with hem; forbede thi foot fro the pathis of hem.
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
For the feet of hem rennen to yuel; and thei hasten to schede out blood.
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
But a net is leid in veyn bifore the iyen of briddis, that han wengis.
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
Also `thilke wickid disseyueris setten aspies ayens her owne blood; and maken redi fraudis ayens her soulis.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
So the pathis of ech auerouse man rauyschen the soulis of hem that welden.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
Wisdom prechith with outforth; in stretis it yyueth his vois.
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
It crieth ofte in the heed of cumpenyes; in the leeues of yatis of the citee it bringith forth hise wordis,
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
and seith, Hou long, ye litle men in wit, louen yong childhod, and foolis schulen coueyte tho thingis, that ben harmful to hem silf, and vnprudent men schulen hate kunnyng?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
Be ye conuertid at my repreuyng; lo, Y schal profre forth to you my spirit, and Y schal schewe my wordis.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
For Y clepide, and ye forsoken; Y helde forth myn hond, and noon was that bihelde.
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
Ye dispisiden al my councel; and chargiden not my blamyngis.
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
And Y schal leiye in youre perisching; and Y schal scorne you, whanne that, that ye dreden, cometh to you.
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
Whanne sodeyne wretchidnesse fallith in, and perisching bifallith as tempest; whanne tribulacioun and angwisch cometh on you.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
Thanne thei schulen clepe me, and Y schal not here; thei schulen rise eerli, and thei schulen not fynde me.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
For thei hatiden teching, and thei token not the drede of the Lord,
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
nether assentiden to my councel, and depraueden al myn amendyng.
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
Therfor thei schulen ete the fruytis of her weie; and thei schulen be fillid with her counseils.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
The turnyng awei of litle men in wit schal sle hem; and the prosperite of foolis schal leese hem.
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
But he that herith me, schal reste with outen drede; and he schal vse abundaunce, whanne the drede of yuels is takun awei.
