Filemon 1
1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,
Mǝsiⱨ Əysaning mǝⱨbusi mǝnki Pawlus wǝ ⱪerindiximiz Timotiydin sɵyümlükimiz wǝ hizmǝtdiximiz Filemonƣa
2 og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:
wǝ singlimiz Afiyaƣa, sǝpdiximiz Arkippusⱪa wǝ ɵyüngdǝ yiƣilidiƣan jamaǝtkǝ salam!
3 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
Huda’Atimiz wǝ Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨdin silǝrgǝ meⱨir-xǝpⱪǝt wǝ hatirjǝmlik bolƣay!
4 Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,
Rǝbbimiz Əysaƣa wǝ barliⱪ muⱪǝddǝs bǝndilǝrgǝ bolƣan meⱨir-muⱨǝbbiting wǝ ixǝnq-etiⱪadingni anglap, mǝn dualirimda ⱨǝmixǝ seni yad etip turuwatimǝn, sǝn üqün tǝxǝkkür eytimǝn;
5 da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,
6 forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.
Bizgǝ nesip bolƣan, Mǝsiⱨni uluƣlaydiƣan barliⱪ yahxi iltipatni toluⱪ tonup yetixing bilǝn, sening etiⱪadning ǝmǝlliridǝ mǝrdlǝrqǝ ortaⱪlixixing küqǝytilsun dǝp dua ⱪilimǝn.
7 For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!
Qünki sening meⱨir-muⱨǝbbiting manga zor huxalliⱪ wǝ riƣbǝt elip kǝldi; qünki i ⱪerindixim, muⱪǝddǝs bǝndilǝrning iq-baƣirliri sening arⱪiliⱪ kɵp sɵyündürüldi.
8 Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,
Xunga, gǝrqǝ seni layiⱪ ixni ⱪilixⱪa buyruxⱪa Mǝsiⱨdǝ jür’ǝtlik bolalisammu,
9 så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,
lekin yǝnila muⱨǝbbǝtning türtkisi bilǝn mǝnki ⱪeri Pawlus ⱨǝmdǝ ⱨazirmu Əysa Mǝsiⱨning mǝⱨbusi bolux süpitidǝ sanga iltimas ⱪilip ɵtünüxni layiⱪ kɵrdum —
10 ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,
kixǝnlǝrdǝ turup tuƣⱪan balam, yǝni Onesimus toƣruluⱪ iltimasim bar.
11 som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.
U burun sanga paydisiz bolƣan bolsimu, ǝmma ⱨazir sangimu, mangimu paydiliⱪtur.
12 Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!
Mǝn ⱨazir uni — janjigirimni sening yeningƣa ⱪayturup ǝwǝtimǝn.
13 Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,
Hux hǝwǝrni dǝp kixǝnlǝrdǝ turƣinimda uni sening ornungda mening hizmitimdǝ boluxⱪa yenimda ⱪaldurup ⱪalƣum bar idi;
14 men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.
biraⱪ sening raziliⱪingni almay ⱨeqnemini ⱪilƣum yoⱪ; xundaⱪ ⱪilƣanda sening manga ⱪilƣan yahxiliⱪing mǝjburiy ǝmǝs, bǝlki razimǝnlik bilǝn bolidu.
15 For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie, (aiōnios g166)
Qünki sening Onesimustin waⱪitliⱪ mǝⱨrum bolƣiningning sǝwǝbi, bǝlkim dǝl sening uningƣa ǝbǝdil’ǝbǝdgiqǝ nesiwǝ boluxung üqün idi. (aiōnios g166)
16 ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!
Mening xundaⱪ deginim, uningƣa ⱪul ⱪatarida ǝmǝs, bǝlki ⱪuldin kɵp üstün — manga nǝⱪǝdǝr sɵyümlük, xundaⱪla sanga tehimu xundaⱪ bolidiƣan (insaniy munasiwǝtlǝr bilǝn ⱨǝm Rǝbdǝ bolƣan munasiwǝt bilǝn), sɵyümlük ⱪerindax ⱪatarida igǝ bolisǝn;
17 Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;
xuning üqün, ǝgǝr sǝn meni ⱨǝmdax ⱪatarida kɵrsǝng, uni meni ⱪobul ⱪilƣandǝk ⱪobul ⱪilƣin.
18 og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.
Əgǝr burun u sanga birǝr yolsizliⱪ ⱪilƣan bolsa yaki sanga ⱪǝrzdar bolƣan bolsa, buni mening ⱨesabimƣa yazƣin.
19 Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.
Mana mǝnki Pawlus bu sɵzlǝrni ɵz ⱪolum bilǝn yeziwatimǝn: ⱪǝrzi bolsa ɵzüm ⱪayturimǝn; lekin mǝn sanga ɵzüngning jening bilǝn manga ⱪǝrzdar bolƣiningni tilƣa almaymǝn.
20 Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!
Xunga, ǝy ⱪerindixim, mǝn Rǝbdǝ sǝndin mǝnpǝǝtkǝ erixmǝkqimǝn; iq-baƣirlirimni Mǝsiⱨdǝ sɵyündürgin.
21 I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.
Ixǝnqim sɵzümni anglaydiƣanliⱪingƣa kamil bolup wǝ soriƣanlirimdin artuⱪ orunlaydiƣanliⱪingni bilip, sanga muxundaⱪ yazdim.
22 Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.
Bulardin baxⱪa, manga turalƣu jay tǝyyarlap ⱪoyƣin. Qünki dualiringlar arⱪiliⱪ mening silǝrgǝ ⱪayturup beriliximni ümid ⱪilimǝn.
23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;
Əysa Mǝsiⱨkǝ hizmǝt ⱪilƣanliⱪi üqün zindandixim bolƣan Əpafras,
24 likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.
hizmǝtdaxlirim Markus, Aristarhus, Demas wǝ Luⱪalardin sanga salam.
25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!
Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨning meⱨir-xǝpⱪiti roⱨinglarƣa yar bolƣay!
