4 Mosebok 36
1 Overhodene for familiene i den ætt som nedstammet fra Gilead, en sønn av Manasses sønn Makir, og hørte til Josefs barns ætter, gikk frem for Moses og for de høvdinger som var overhoder for Israels barns familier,
Joseph ca rhoek kah koca lamloh Manasseh capa, Makir kah a ca, Gilead ca rhoek koca kah a napa boeilu rhoek te capit uh tih Moses mikhmuh neh Israel ca rhoek kah a napa boeilu, khoboei rhoek mikhmuh ah a thui uh.
2 og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre.
Te vaengah, “Ka boeipa aw, khohmuen he Israel ca rhoek taengah hmulung neh rho la paek ham BOEIPA loh a uen coeng. Ka boeipa aw mah manuca Zelophehad kah rho te a canu rhoek taengah paek ham BOEIPA loh a uen coeng.
3 Men blir nu de gift med menn av Israels barns andre stammer, så går deres arv fra våre fedres arv og legges til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og således blir vår arvelodd mindre.
Tedae Israel ca kah koca pakhat ca lamkah pakhat taengah khaw a yuu la om uh koinih a pa rhoek kah rho khui lamloh amih kah rho te n'tloek pah ni. Amih a om nah koca kah rho te a thap vetih mamih kah rho he hmulung lamloh a hnop ni.
4 Og når jubelåret kommer for Israels barn, så blir deres arv lagt til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og deres arv går fra vår fedrenestammes arv.
Israel ca rhoek ham jubilee om bal vaengah khaw amih a om nah koca kah rho ham ni amih kah rho te a thap eh. Te vaengah a pa koca kah rho lamloh amih kah rho la a yueh ni,” a ti uh.
5 Da bød Moses Israels barn efter Herrens ord og sa: Josefs barns stamme har rett i det de sier.
Te dongah Moses loh BOEIPA olka bangla Israel ca rhoek te a uen tih, “Joseph ca rhoek kah koca loh a thui tangloeng coeng.
6 Således byder Herren om Selofhads døtre: De kan gifte sig med hvem de vil, bare de gifter sig innen sin fedrenestammes ætt,
Ol he BOEIPA loh Zelophehad canu rhoek ham khaw a uen coeng tih, 'Amih mik ah a then bangla yuu la poeh uh cakhaw a napa koca kah huiko khuikah yuu la om uh saeh.
7 forat ikke nogen arv hos Israels barn skal gå over fra en stamme til en annen - Israels barn skal holde fast hver ved sin fedrenestammes arv.
Te dongah Israel ca rhoek kah rho he koca pakhat lamloh koca a tloe taengla tinghil boel saeh. Israel ca khuikah hlang long tah a napa koca kah rho dongah balak uh saeh.
8 Og enhver datter i Israels barns stammer som får arv, skal gifte sig med en mann av sin fedrenestammes ætt, forat Israels barn kan arve hver sine fedres arv,
Israel ca koca khuiah rho aka pang canu boeih tah, a napa cako koca pakhat kah a yuu la om saeh. Te daengah ni a pa rhoek kah rho te Israel ca khuikah hlang loh a pang eh.
9 og forat ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen, men Israels barns stammer holde fast hver ved sin arv.
Rho he koca pakhat lamloh a tloe koca taengla tinghil boel saeh. Hlang he Israel ca, koca khuikah tah amah kah rho dongah balak saeh,’ a ti,” a ti nah.
10 Selofhads døtre gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
BOEIPA loh Moses a uen vanbangla Zelophehad canu rhoek loh a saii uh van.
11 Mahla, Tirsa og Hogla og Milka og Noa, Selofhads døtre, blev gift med sine farbrødres sønner;
Zelophehad canu rhoek Mahlah, Tirzah neh Hoglah khaw, Milcah neh Noah khaw a panoe ca rhoek kah a yuu la om uh.
12 de blev gift med menn av Manasses, Josefs sønns ætter, så deres arv blev hos deres fedreneætts stamme.
Joseph capa Manasseh ca rhoek kah koca khuiah yuu la a om uh dongah amih kah rho a napa huiko kah koca khuiah om van.
13 Dette er de bud og lover som Herren gav Israels barn ved Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
He kah olpaek neh laitloeknah he BOEIPA loh Jerikho Jordan kaep, Moab kolken ah Israel ca ham Moses kut lamloh a uen.
