4 Mosebok 32
1 Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,
Te vaengah Reuben carhoek te boiva muep om tih Gad ca taengah khaw ping uh khungdaeng. Te phoeiah Jazer khohmuen neh Gilead khohmuen te a sawt vaengaha hmuen khaw boiva hmuen la tarha a hmuhuh.
2 kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:
Te dongah Gad kocarhoek neh Reuben koca rhoek te cet uh tih Moses taeng neh khosoih Eleazar taengah khaw, rhaengpuei khoboeirhoek taengah khaw a thui uh.
3 Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon,
Te vaengah Ataroth neh Dibon, Jazer neh Nimrah, Heshbon neh Elealeh, Sibam, Nebo, Beon,
4 det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.
Isreal rhaengpuei kah mikhmuh ah BOEIPAloh a ngawn khohmuen te boiva kah khohmuen tih na salrhoek taengah khaw boiva om ta,” a ti uh.
5 Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!
Te phoeiah, “Na mik ah mikdaithen ka hmuh atah he khohmuen he na salrhoek taengah khohut la m'paek vetih Jordan te kaimih nam paan sak pawt mako,” a ti uh.
6 Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?
Tedae Moses loh Gad kocarhoek taeng neh Reuben kocarhoek taengah, “Nangmih helana ngol uh vaengah na manuca rhoek tah caemtloek la cet uh saeh a?
7 Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?
BOEIPA loh amih taengaha paek khohmuen la kat ham te balae tih Israel ca rhoek kah lungbuei hea khaban la na khaban uh.
8 Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;
Khohmuen sawt ham Kadeshbarnea lamloh amih ka tueih vaengah na pa rhoek loh he ni a saii uh.
9 da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.
Eshkol soklong la cet uh tih khohmuen khaw a hmuh uh dae BOEIPA loh amih taengaha paek khohmuen la kun pawt ham Israel ca rhoek kah lungbuei tea khaban uh.
10 Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:
Amah khohnin ah BOEIPA kah thintoek sai tiha toemngam.
11 Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde -
Egypt lamkah aka lo hlang rhoek khuiah kum kul neha so hang ca rhoek tah khohmuen te hmu uh mahpawh. Tete Abraham, Isaak taeng neh Jakob taengah ka toemngam dae kai hnukaha tlun uh moenih.
12 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.
Kenizzi Jephunneh capa Kaleb neh Nun capa Joshua tah BOEIPA hnukah tlun rhoi.
13 Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.
Te vaengah BOEIPA kah thintoekte Israel taengah sai tih BOEIPA mik ah boethae aka saii kah cadil boeiha cing hil amihte khosoek ah kum sawmlia poengdoe sak.
14 Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;
Israel taengah BOEIPA kah thintoek thinsa te koep khoengvoep ham ni na parhoek yueng hlangtholh hlang kah tahoengnah dongah na pai uh he.
15 for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.
A hnuk lamlohna phael uh dongah khosoek ah amih tloeng ham koepa koei vetih he pilnam boeih hena mit uh bitni,” a ti nah.
16 Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,
Te phoeiah a taengla mop uh tih, “Kaimih kah boiva ham boiva kah tanglung neh ka carhoek ham khopuei pahoi ka thoh uh mako.
17 men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.
Tedae amihte a hmuen la ka pawk uh hil tah kaimih he Israel ca mikhmuh ah tawn uh ham ka pumcum uh bitni. Te vaengah khohmuen kah khosarhoek mikhmuh lamkah hmuencak khopueirhoek ah mamih kah camoe rhoek ana om saeh.
18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;
Israel ca rhoek khuikah hlang loh a rhoa pang hlanah ka im la ka mael uh mahpawh.
19 for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.
Jordan kah rhalvangan neha voel kah amih neh m'phaeng uh boel saeh. Jordan khocuk ngan ah kaimih taengah kamamih kah rho om coeng,” a ti uh.
20 Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,
Te dongah Moses loh amih te, “He ol hena ngai uh mak atah, caemtloek ham BOEIPA mikhmuh ahna pumcum uh mak atah,
21 og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,
Nangmih aka pumcum boeih te tah BOEIPA mikhmuh ah Jordan tea poeng vetih a thunkharhoek te a mikhmuh lamloha haek ni.
22 og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.
BOEIPA mikhmuh ah khohmuena khoem uh coeng. Te dongah mael uh lamtah BOEIPA taeng neh Israel taengah ommongsitoe la na om uh bitni. Khohmuen he BOEIPA mikhmuh ah nangmih kah khohut la om bitni.
23 Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.
Te te na saii uh pawt atah BOEIPA taengahna tholh coeng ne. Te vaengah namamih kah tholhnah loh nangmih m'hmuh bitni tila ming uh.
24 Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!
Nangmih ham neh na camoe ham khopuei khaw, na tu ham tanglung khaw thoh uh. Tedae nangmih ka lamloh aka thoengte rhoi uh,” a ti nah.
25 Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;
Te phoeiah Gad kocarhoek neh Reuben koca rhoek loh Moses taengah, “Na sal rhoek long he ka boei kah a uen banglaa saii uh bitni.
26 våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;
Ka yuu rhoek neh ka ca rhoek, ka boiva neh ka rhamsa boeih tah Gilead khopueirhoek ah pahoi om uh bitni.
27 men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.
Ka boei kah na thui bangla, BOEIPA mikhmuh ah caempuei la aka pumcum na sal rhoek tah caemtloek la boeih kat bitni ni,” a ti uh.
28 Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.
Amih kongah Moses loh khosoih Eleazar, Nun capa Joshua neh Israel carhoek kah koca, a napa boeilurhoek tea uen.
29 Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;
Te vaengah Moses loh amih te, “BOEIPA mikhmuh ah caemtloek la aka pumcum Gad kocarhoek neh Reuben ca boeih tah nangmih taengah Jordan te kat uh coeng. Nangmih mikhmuh ah khohmuen te a khoem uh dongah Gilead khohmuente amih taengah khohut la pae.
30 men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre.
Nangmih taengah aka pumcum uh khaw a kat uh pawt atah Kanaan khohmuen ah tah nangmih khui kahte bawn uh saeh,” a ti nah.
31 Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;
Gad kocarhoek neh Reuben koca rhoek loh a doouh tih, “BOEIPA loh na salrhoek taengaha thui bangla ka saii uh tangloeng bitni.
32 Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.
Kaimih BOEIPA mikhmuh ah aka pumcum rhoek tah Kanaan khohmuen la ka kat uh ni. Tedae Jordan rhalvang he tah kaimih kah rho neh kaimih ham khohut la om saeh,” a ti uh.
33 Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.
Te dongah Moses loh amih, Gad kocarhoek taeng neh Reuben kocarhoek taengah khaw, Joseph capa Manasseh koca hlangvang taengah khaw, Amori manghai Sihon kah ram, Bashan manghai Oga kah ram neh khohmuen, khohmuen kaepvai khopuei rhibawn kah a khopuei te a paek.
34 Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer
Te dongah Gad kocarhoek loh, Dibon, Ataroth neh Aroer,
35 og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha
Aroth-shonphan, Jazer neh Jobehah,
36 og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.
Bethnimrah neh Bethharan, hmuencak khopueirhoek neh boiva kah tanglung te a thoh uh.
37 Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im
Reuben koca rhoek loh Heshbon, Elealeh neh Kiriathaim,
38 og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.
Nebo neh ming aka hoi Baalmeon, Sibam te a thoh uh. Te kah a thoh uh khopueirhoek ming tea ming neha khue uh.
39 Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.
Manasseh capa Makir koca rhoek tah Gilead la cet uh tiha buem uh. Te vaengah a khui kah Amori tea haek uh.
40 Og Moses gav Makir, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der.
Te dongah Moses loh Gilead te Manasseh capa Makir taengaha paek tih a khuiahkhoa sak uh.
41 Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer.
Manasseh capa Jair loh cet tih a vangcarhoek te loh dongah terhoek te Jair vangcaa sui.
42 Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.
Nobah khaw cet tih Kenath neh a khobuelrhoek tea loh. Te dongah te te amah ming la Nobaha sui.
