< 4 Mosebok 31 >
1 Og Herren talte til Moses og sa:
Opet reèe Gospod Mojsiju govoreæi:
2 Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.
Osveti sinove Izrailjeve na Madijancima, pak æeš se onda pribrati k rodu svojemu.
3 Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;
I Mojsije reèe narodu govoreæi: opremite izmeðu sebe ljude na vojsku da idu na Madijance da uèine osvetu Gospodnju na Madijancima,
4 tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.
Po tisuæu od plemena, od svakoga plemena Izrailjeva opremite na vojsku.
5 Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.
I dadoše od tisuæa Izrailjevijeh po tisuæu od svakoga plemena, dvanaest tisuæa opremiše na vojsku.
6 Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.
I posla Mojsije po tisuæu od svakoga plemena na vojsku, i s njima Finesa sina Eleazara sveštenika, i u njega bjehu sudi sveti i trube.
7 Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.
I zavojštiše na Madijance, kako zapovjedi Gospod Mojsiju, i pobiše sve muškinje.
8 Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.
Pobiše i careve Madijanske, s drugima koje im pobiše, Evina i Rokoma i Sura i Ura i Rovoka, pet careva Madijanskih, i Valama sina Veorova ubiše maèem.
9 Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.
I zarobiše sinovi Izrailjevi žene Madijanke i djecu njihovu, i zaplijeniše svu stoku njihovu, krupnu i sitnu, i sve blago njihovo.
10 Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.
A mjesta njihova u kojima življahu i gradove njihove sve popališe ognjem.
11 Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,
I sve roblje i sav plijen, ljude i stoku, uzeše;
12 og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
I povedoše k Mojsiju i Eleazaru svešteniku i ka zboru sinova Izrailjevijeh, i roblje i ostali plijen i dobit u oko na polju Moavskom, koje je na Jordanu prema Jerihonu.
13 Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.
A Mojsije i Eleazar sveštenik i svi knezovi od zbora izidoše im na susret iz okola.
14 Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.
I Mojsije se razgnjevi na vojvode, na tisuænike i stotinare, koji se vraæahu s vojske;
15 Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?
I reèe im Mojsije: a što ostaviste u životu sve žene?
16 Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.
Ta one po rijeèi Valamovoj navratiše sinove Izrailjeve da zgriješe Gospodu s Fegora, te doðe ona pogibija na narod Gospodnji.
17 Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.
Zato sada pobijte svu djecu mušku, i sve žene pobijte, koje su poznale èovjeka.
18 Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.
A djevojke, koje ne poznaše èovjeka, ostavite u životu.
19 Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger.
A vi ostanite izvan okola sedam dana; svaki koji je ubio koga i koji se dotakao ubijenoga, oèistite se treæi dan i sedmi dan, sebe i roblje svoje.
20 Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.
I sve haljine i sve stvari kožne i sve što je od kostrijeti i sve sudove drvene oèistite.
21 Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:
I reèe Eleazar sveštenik vojnicima, koji bijahu išli na vojsku: ovo je naredba i zakon što je Gospod zapovjedio Mojsiju:
22 Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,
Zlato, srebro, mjed, gvožðe, kositer i olovo,
23 alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.
Što god podnosi vatru, propustite kroz vatru, i oèistiæe se, ali pošto se oèisti vodom oèišæenja; a što god ne podnosi vatre, propustite kroz vodu.
24 Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.
I operite haljine svoje sedmi dan, i biæete èisti; i onda æete uæi u oko.
25 Og Herren sa til Moses:
Još reèe Gospod Mojsiju govoreæi:
26 Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.
Izbroj sve što je zaplijenjeno, ljude i stoku, ti i Eleazar sveštenik i poglavari od plemena narodnijeh.
27 Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.
I razdijeli sve zaplijenjeno na dvoje: na vojnike koji su išli na vojsku i na sav zbor.
28 Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.
I uzmi dio za Gospoda od vojnika koji su išli na vojsku, po jednu dušu od pedeset, i od ljudi i od goveda i od magaraca i od ovaca.
29 Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.
Od njihove polovine to uzmite, i podajte Eleazaru svešteniku za prinos Gospodu.
30 Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.
I od polovine koja dopade sinovima Izrailjevijem uzmi po jedno od pedeset, i od ljudi i od goveda i od magaraca i od ovaca i od svake stoke, i to podaj Levitima koji rade što treba za šator Gospodnji.
31 Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
I uèini Mojsije i Eleazar sveštenik kako zapovjedi Gospod Mojsiju.
32 Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen
I bješe plijena, što osta od plijena koji zaplijeni vojska: šest stotina i sedamdeset i pet tisuæa ovaca,
33 og av storfe to og sytti tusen
I sedamdeset i dvije tisuæe goveda,
34 og av asener en og seksti tusen.
I šezdeset i jedna tisuæa magaraca,
35 Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.
I ženskinja što ne bješe poznalo èovjeka, svega trideset i dvije tisuæe duša.
36 Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,
A u polovini, u dijelu onijeh koji bijahu išli na vojsku, bješe na broj tri stotine i trideset i sedam tisuæa i pet stotina ovaca,
37 så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,
A od toga dio Gospodu bješe šest stotina i sedamdeset i pet ovaca;
38 og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,
I trideset i šest tisuæa goveda, a od toga dio Gospodu sedamdeset i dva;
39 og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,
I trideset tisuæa i pet stotina magaraca, a od toga dio Gospodu šezdeset i jedan;
40 og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.
I šesnaest tisuæa duša ljudskih, a od toga dio Gospodu trideset i dvije duše.
41 Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.
I dade Mojsije Eleazaru svešteniku dio za prinos Gospodu, kao što mu zapovjedi Gospod.
42 Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -
A od druge polovine, koja dopade sinovima Izrailjevijem, koju uze Mojsije od ljudi koji bjehu išli na vojsku,
43 den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre
A i u toj polovini, koja dopade zboru, bješe tri stotine i trideset i sedam tisuæa i pet stotina ovaca,
44 og av storfe seks og tretti tusen
Trideset i šest tisuæa goveda,
45 og av asener tretti tusen og fem hundre
Trideset tisuæa i pet stotina magaraca,
46 og av mennesker seksten tusen.
I šesnaest tisuæa duša ljudskih)
47 Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.
Od te polovine, koja dopade sinovima Izrailjevijem, uze Mojsije po jedno od pedeset, i od ljudi i od stoke, i dade Levitima koji rade što treba za šator Gospodnji, kao što mu Gospod zapovjedi.
48 Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses
I pristupiše k Mojsiju vojvode, tisuænici i stotinari,
49 og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.
I rekoše mu: sluge tvoje prebrojiše vojnike koji bijahu pod našom rukom, i nijednoga nije manje.
50 Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.
Zato prinosimo Gospodu prinos, svaki što je ko zadobio, zlatnijeh zaklada, kopaèa, narukvica, prstena, obodaca i lanèiæa, da bi se oèistile duše naše pred Gospodom.
51 Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.
I uze Mojsije i Eleazar sveštenik od njih zlato, svakojake zaklade.
52 Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.
A bješe svega zlata prinesenoga, što prinesoše Mojsiju tisuænici i stotinari, šesnaest tisuæa i sedam stotina i pedeset sikala.
53 Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.
A vojnici zadržaše sebi što koji bješe zaplijenio.
54 Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.
I uzevši Mojsije i Eleazar zlato od tisuænika i stotinara, unesoše ga u šator od sastanka za spomen sinovima Izrailjevijem pred Gospodom.