4 Mosebok 27
1 Men Selofhads døtre - han var sønn av Hefer, Gileads sønn, som igjen var sønn av Makir, Manasses sønn, av Manasses, Josefs sønns ætt, og hans døtre hette Mahla, Noa og Hogla og Milka og Tirsa -
Joseph chate Manasseh chilhah ho Zelophat chateho Hepher chate Gilead chateho, Makhir chate chule achanu teuho min hou jouse chu mahlah, Noah, Hoglah, Milcah chule Tirzah ahiuve amaho jouse ahung khomsoh keiyun ahi.
2 de gikk frem for Moses og Eleasar, presten, og høvdingene og hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt og sa:
Chuin amaho chu Mose masang, Eleazer thempu masang, chuleh Japi lamkai ho masanga houbuh leitol ah ading un ahi.
3 Vår far døde i ørkenen, og han var ikke med i den flokk som satte sig op mot Herren - i Korahs flokk - men han døde for sin egen synds skyld, og han hadde ingen sønner.
Kapu teuchu gamthip lah a ahinkhou ana beitan, Korah mite lah a khat pen chu ana hi pon amachu mi holah a Pathen lungdei lou bol ho khat chu ahin amavang ama chonset jal'a ahinkho beija ahitai chule chapa neilou ahiye.
4 Hvorfor skal vår fars navn gå ut av hans ætt, fordi om han ingen sønn hadde? Gi oss eiendom blandt vår fars brødre!
Epijeh a kapateu min chu aphung sung uva kon mang jeng ding ham chapa aneilou jeh mei a? Chanvou neilegou ka insung mite dang ho a tabong neipiu vin ati.
5 Og Moses førte deres sak frem for Herrens åsyn.
Hichun Mose’n amaho thule la boina chu Pathen masanga apolut tan ahi.
6 Da sa Herren til Moses:
Chuin PakaiyinMose hitin ahin donbut in ahi.
7 Selofhads døtre har rett i det de sier; du skal gi dem eiendom til arv blandt deres fars brødre og la deres fars arv gå over til dem.
Zelophehad chanute kiphin ahi ding mong tah ahiye. Mose nangman amaho neile gou apaho sopite ho lah a ding’a hin napeh tei angaiye chule apate ho chan vou ding u chu na peh teidiu ahi, ati.
8 Og til Israels barn skal du tale således: Når en mann dør, og han ingen sønn har, da skal I la hans arv gå over til hans datter.
Israel mite chu sei pih tan, pasal khat chu ahinkho abeiya chule chapa neilouva aum tah a ahile anei le agou jouse chu achanute chang ding ahi.
9 Og dersom han ingen datter har, så skal I gi hans brødre hans arv.
Amapa chun chanu anei tah hih le anei le agou hou chu asopite na peh ding ahi tai.
10 Og dersom han ingen brødre har, så skal I gi hans fars brødre hans arv.
Israel mikhat chu athi tah a sopi aneitah lou leh achan vou aneile agou chu apa sopite ho napeh ding ahiye.
11 Men dersom hans far ingen brødre har, så skal I gi hans arv til den nærmeste frende i ætten; han skal arve den. Dette skal være gjeldende rett blandt Israels barn, således som Herren har befalt Moses.
Israel mipa chu apateho asopiteho aum tah louleh aphung sunga akinai pipen chu napeh ding ahi.
12 Siden sa Herren til Moses: Stig op på Abarim-fjellet her og se utover landet som jeg har gitt Israels barn!
Nikhat Pathen in Mose komah asei in, “Nisolam vadung kom a molchung khat pen ah kel tou inlang chule keiman Israel te kapeh nading gamsung khu gah vetem in ati.
13 Og når du har sett det, da skal du og samles til dine fedre likesom din bror Aron blev samlet til sine fedre,
Nangma in natahsa tah a namu teng nangma jong nasoopipa Aaron bonga nathi ding ahitai,
14 fordi I var. gjenstridige mot mitt ord i ørkenen Sin, dengang menigheten kivedes med mig, og I skulde helliget mig ved å la vann strømme frem for deres øine. Det er Meribas vann ved Kades i ørkenen Sin.
Ajeh chu mipite ho gamthip lah Zin’a akiphin laitah un keiman kathendol amaho kom a twichungah phongjel lhonin kati chu nangnin keima doumah joh in nachon lhon tan ahi. (Hichehi Kadesh kiti Zin gammang a Meribah twi chu ahi).
15 Da talte Moses til Herren og sa:
Chuin Mose’n Pakai henga hiti hin aseijin ahi.
16 Herre, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød, vil du ikke sette en mann over menigheten,
Pakaiyin vannoiya lhangho jouse mi jouse pasal jouse chunga vaihom ding lheng doh tahen, ati.
17 som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde!
Amaho lah a konna hungpot doh ding amaho lah a gamsung lutthei hiding koitabang amaho lah a konna hin puidoh theiya hin nung lhunsah kit thei hiding Pathen mipi te, hijeh achu kelngoi aching umlou bang nga a umlou nadiu ahi.
18 Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham,
Chu in PakaiyinMose aki houlimpi tan Joshua kiti Nun chapa lhagao neisa pahi nangman heng a kou inlang achungah nakhut ngam in atie.
19 og still ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øine,
Eleazer thempu pa leh mipi jouse masangah dinsah inlang chuleh mipi jouse het in amachu mipite puihoi din thupeh nei in.
20 og legg noget av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham!
Chule Joshua chu nangman thanei nachu napeh ding hiche jeh achu Israel mipi te lah a thuneina anei thei nading ahi.
21 Og han skal stå frem for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for ham; efter hans ord skal de gå ut, og efter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten.
Eleazer thempu pa masang a ding ding chule Pathen lam gel doh jing a aum na laiya Urim thutanna umna ahin, amapa thupeh dungjuiya potdoh diu chule amapa thuneina a hung sung lha diu Joshua le Israel mipi jouse umkhom diu ahi.
22 Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham; han tok Josva og stilte ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten,
Hichun Mose’n jong Pathen thupeh dungjui in abollin hichun Mose’n Joshua chu Eleazer thempu pa masang leh Israel mipite masangah adinsah tan ahi.
23 og han la sine hender på ham og innsatte ham i hans tjeneste, således som Herren hadde talt ved Moses.
Chule Mose’n akhut chu Joshua chunga angam in phatthei abohtan Pathen nin aphatsah a thu apeh bangtah in aboltan ahi.
