4 Mosebok 27
1 Men Selofhads døtre - han var sønn av Hefer, Gileads sønn, som igjen var sønn av Makir, Manasses sønn, av Manasses, Josefs sønns ætt, og hans døtre hette Mahla, Noa og Hogla og Milka og Tirsa -
Joseph capa Manasseh koca kah, Manasseh capa Makir kah a ca Gilead capa patoeng Hepher capa Zelophehad canu rhoek te kun uh. A canu rhoek ming he Mahlah, Noah, Hoglah, Milkah neh Tirzah.
2 de gikk frem for Moses og Eleasar, presten, og høvdingene og hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt og sa:
Amih te Moses mikhmuh neh khosoih Eleazar mikhmuh ah, tingtunnah dap thohka kah khoboei rhoek neh rhaengpuei boeih kah mikhmuh ah pai uh tih,
3 Vår far døde i ørkenen, og han var ikke med i den flokk som satte sig op mot Herren - i Korahs flokk - men han døde for sin egen synds skyld, og han hadde ingen sønner.
“A pa he khosoek ah duek tih amah he BOEIPA aka tuentah kah hlangboel lakli neh Korah kah hlangboel khuiah khaw a om moenih. Amah kah tholhnah dongah duek tih a taengah ca tongpa om pawh.
4 Hvorfor skal vår fars navn gå ut av hans ætt, fordi om han ingen sønn hadde? Gi oss eiendom blandt vår fars brødre!
Balae tih a cako khui lamloh a pa ming a hma eh? A taengah ca tongpa a om pawt neh a pa kah manuca lakli ah kaimih he khohut m'pae van,” a ti uh.
5 Og Moses førte deres sak frem for Herrens åsyn.
Te dongah Moses loh amih kah laitloeknah te BOEIPA mikhmuh la a khuen.
6 Da sa Herren til Moses:
Te dongah BOEIPA loh Moses te a voek tih,
7 Selofhads døtre har rett i det de sier; du skal gi dem eiendom til arv blandt deres fars brødre og la deres fars arv gå over til dem.
“Zelophehad canu rhoek kah a thui te thuem, amih te a napa kah pacaboeina lakli ah rho la khohut te pae rhoela pae. A napa rho te amih taengah mael.
8 Og til Israels barn skal du tale således: Når en mann dør, og han ingen sønn har, da skal I la hans arv gå over til hans datter.
Israel ca rhoek te voek lamtah thui pah. Hlang he duek tih a taengah ca tongpa a om pawt atah anih kah rho te a canu taengah mael.
9 Og dersom han ingen datter har, så skal I gi hans brødre hans arv.
Anih te canu a om pawt atah anih kah rho te a manuca taengah pae.
10 Og dersom han ingen brødre har, så skal I gi hans fars brødre hans arv.
Anih te manuca a om pawt bal atah anih kah rho te a napa kah a manuca taengah pae.
11 Men dersom hans far ingen brødre har, så skal I gi hans arv til den nærmeste frende i ætten; han skal arve den. Dette skal være gjeldende rett blandt Israels barn, således som Herren har befalt Moses.
A napa te a manuca a om pawt atah anih kah rho te a cako khuiah anih neh aka yoei a thii a saa taengah pae lamtah pang saeh. BOEIPA loh Moses a uen bangla Israel ca rhoek ham laitloeknah khosing la om saeh,” a ti nah.
12 Siden sa Herren til Moses: Stig op på Abarim-fjellet her og se utover landet som jeg har gitt Israels barn!
Te phoeiah BOEIPA loh Moses te, “Abarim tlang ah he yoeng lamtah Israel ca rhoek taengah ka paek khohmuen te so lah.
13 Og når du har sett det, da skal du og samles til dine fedre likesom din bror Aron blev samlet til sine fedre,
Te te na hmuh van phoeiah tah na maya Aaron a khoem uh bangla nang khaw na pilnam taengla na khoem uh ni.
14 fordi I var. gjenstridige mot mitt ord i ørkenen Sin, dengang menigheten kivedes med mig, og I skulde helliget mig ved å la vann strømme frem for deres øine. Det er Meribas vann ved Kades i ørkenen Sin.
Rhaengpuei kah tohhaemnah dongah Zin khosoek ah ol na koek dongah. Zin khosoek, Kadesh Meribah tui kung, amih mikhmuh kah tui taengah kai he nan ciim ham om ta a ti nah.
15 Da talte Moses til Herren og sa:
Te dongah Moses loh BOEIPA te a thui pah tih,
16 Herre, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød, vil du ikke sette en mann over menigheten,
“Pumsa boeih kah Mueihla Pathen BOEIPA loh rhaengpuei soah hlang pakhat khueh saeh.
17 som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde!
Anih te amih mikhmuh ah vuenva vetih amih mikhmuh ah kunael bitni. Te vaengah amih a khuen vetih amih te a pawk puei bitni. Te dongah amih, BOEIPA kah hlangboel he a dawn pawh boiva bangla om mahpawh,” a ti nah.
18 Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham,
BOEIPA loh Moses taengah, “Nun capa Joshua te namah taengla lo. Tekah hlang tah a soah mueihla a om dongah anih te na kut tloeng thil.
19 og still ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øine,
Anih te khosoih Eleazar mikhmuh neh rhaengpuei boeih kah mikhmuh ah pai sak lamtah amah te amih mikhmuh ah rhep uen.
20 og legg noget av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham!
Na mueithennah te anih taengah na pak daengah ni Israel ca rhoek rhaengpuei boeih loh a ngai uh eh.
21 Og han skal stå frem for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for ham; efter hans ord skal de gå ut, og efter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten.
Te vaengah khosoih Eleazar mikhmuh ah pai saeh lamtah BOEIPA mikhmuh ah Urim kah laitloeknah bangla anih te dawt saeh. Amah taengkah Israel ca boeih neh rhaengpuei boeih taengah khaw a ol bangla vuenva uh saeh lamtah anih ol bangla kunael uh saeh,” a ti nah.
22 Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham; han tok Josva og stilte ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten,
BOEIPA loh amah a uen bangla Moses loh a saii. Te dongah Joshua te a khuen tih khosoih Eleazar mikhmuh neh rhaengpuei boeih kah mikhmuh ah anih te a pai sak.
23 og han la sine hender på ham og innsatte ham i hans tjeneste, således som Herren hadde talt ved Moses.
Te phoeiah tah anih soah a kut a tloeng tih BOEIPA loh Moses kut ah a thui bangla anih te a uen.
