< 4 Mosebok 24 >
1 Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen.
Balaam Pǝrwǝrdigarning Israillarƣa bǝht-bǝrikǝt ata ⱪilixni muwapiⱪ kɵrgǝnlikini kɵrüp yetip, aldinⱪi [ikki] ⱪetimⱪidikidǝk seⱨir ixlitixkǝ barmidi, bǝlki yüzini qɵl-bayawan tǝrǝpkǝ ⱪaratti.
2 Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham,
Balaam bexini kɵtürüp Israillarning ⱪǝbilǝ boyiqǝ qedirlarda olturaⱪlaxⱪanliⱪini kɵrdi, Hudaning Roⱨi uning üstigǝ qüxti.
3 og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket,
Xuning bilǝn u aƣziƣa kalam sɵzini elip mundaⱪ dedi: — «Beorning oƣli Balaam yǝtküzidiƣan kalam sɵzi, Kɵzi eqilmiƣan adǝmning eytidiƣan kalam sɵzi,
4 så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:
Yǝni Tǝngrining sɵzlirini angliƣuqi, Ⱨǝmmigǝ Ⱪadirning alamǝt kɵrünüxini kɵrgüqi, Mana ǝmdi kɵzi eqilip düm yiⱪilƣan kixi yǝtküzgǝn kalam sɵzi: —
5 Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel!
Aⱨ Yaⱪup, qedirliring nǝⱪǝdǝr güzǝl, Turalƣuliring nǝⱪǝdǝr güzǝl, aⱨ Israil!
6 Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet!
Goya kengǝygǝn dǝrya wadiliridǝk, Huddi dǝrya boyidiki baƣlardǝk, Goya Pǝrwǝrdigar tikip ɵstürgǝn ud dǝrǝhliridǝk, Dǝrya boyidiki kedir dǝrǝhliridǝk;
7 Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag skal hans konge være, ophøiet hans kongerike!
Sular uning soƣiliridin eⱪip qiⱪidu, Əwladliri süyi mol jaylarda bolidu; Padixaⱨi Agagdin exip ketidu, Uning padixaⱨliⱪi üstün ⱪilinip güllinidu.
8 Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler.
Tǝngri uni Misirdin elip qiⱪⱪan, Uningda yawa buⱪining küqi bardur; Düxmǝn ǝllǝrni u yǝp ketidu, Ustihanlirini ezip taxlaydu, Oⱪya etip ularni texip taxlaydu.
9 Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig!
U baƣirlap yatsa, ǝrkǝk xirdǝk, Yatsa ⱨǝm qixi xirdǝk, Kim uni ⱪozƣitixⱪa petinar? Kim sanga bǝht-bǝrikǝt tilisǝ, bǝht-bǝrikǝt tapidu. Kim seni ⱪarƣisa, ⱪarƣixⱪa ketidu».
10 Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger.
Balaⱪ Balaamƣa aqqiⱪlinip, ⱪolini ⱪoliƣa urup kǝtti; Balaⱪ Balaamƣa: — Mǝn silini düxminimni ⱪarƣap berixkǝ ⱪiqⱪirtⱪanidim wǝ mana, sili üq ⱪetim pütünlǝy ularƣa amǝt tilidilǝ!
11 Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den.
Əmdi tezdin yurtliriƣa ⱪeqip kǝtsilǝ; mǝn ǝslidǝ silining izzǝt-ⱨɵrmǝtlirini katta ⱪilay degǝnidim, mana Pǝrwǝrdigar silini bu katta izzǝt-ⱨɵrmǝtkǝ nail boluxtin tosup ⱪoydi, — dedi.
12 Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig:
Balaam Balaⱪⱪa: — Mǝn ǝslidǝ ɵzlirining ǝlqilirigǝ:
13 Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier.
«Balaⱪ manga ɵzining altun-kümüxkǝ liⱪ tolƣan ɵz ɵyini bǝrsimu, Pǝrwǝrdigarning buyruƣinidin ⱨalⱪip, ɵz mǝylimqǝ yahxi-yaman ix ⱪilalmaymǝn; Pǝrwǝrdigar manga nemǝ desǝ, mǝn xuni dǝymǝn» degǝn ǝmǝsmidim?
14 Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager.
Əmdi mǝn ɵz hǝlⱪimgǝ ⱪaytimǝn; kǝlsilǝ, mǝn ɵzlirigǝ bu hǝlⱪning künlǝrning ahirida silining hǝlⱪlirigǝ ⱪandaⱪ muamilǝ ⱪilidiƣanliⱪini eytip berǝy, — dedi.
15 Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket,
U kalam sɵzini aƣziƣa elip mundaⱪ dedi: — Beorning oƣli Balaam yǝtküzidiƣan kalam sɵzi, Kɵzliri eqilmiƣan kixi eytⱪan kalam sɵzi,
16 så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie:
Tǝngrining sɵzlirini angliƣuqi, Ⱨǝmmidin Aliyning wǝⱨiylirini bilgüqi, Ⱨǝmmigǝ Ⱪadirning alamǝt kɵrünüxini kɵrgüqi, Mana ǝmdi kɵzi eqilƣan düm yiⱪiliƣan kixi yǝtküzidiƣan kalam sɵzi: —
17 Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten.
Mǝn Uni kɵrimǝn, lekin ⱨazir ǝmǝs; Mǝn Uningƣa ⱪaraymǝn, lekin yeⱪin yǝrdin ǝmǝs; Yaⱪuptin qiⱪar bir yultuz, Kɵtürülǝr Israildin bir xaⱨanǝ ⱨasa; Qeⱪiwetǝr u Moabning qekisini, Barliⱪ Xetlǝrning bexini yanjiydu.
18 Edom blir ham underlagt, og Se'ir, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel.
Edom uningƣa tǝwǝ bolidu, Yǝnǝ tehi düxmini Seirlar uningƣa tǝwǝ bolidu; Israil bolsa baturluⱪ ⱪilidu.
19 En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit.
Yaⱪuptin qiⱪⱪan biri sǝltǝnǝt süridu, Xǝⱨǝrdǝ ⱪalƣan ⱨǝmmǝylǝnni yoⱪitidu».
20 Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne.
Andin Balaam Amalǝkni kɵrüp, mundaⱪ kalam sɵzini eytti: — «Amalǝk idi ǝsli ǝllǝr arisida bax, Əmdi ⱨalakǝttur tǝⱪdir-ⱪismiti».
21 Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede;
Andin Balaam Keniylǝrni kɵrüp mundaⱪ kalam sɵzini eytti: — «Sening makaning mustǝⱨkǝm bolup, Qanggang ⱪoram tax iqidǝ bolsimu,
22 men enda skal Kain bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap.
Lekin silǝr Keniylǝr ⱨalak ⱪilinip turisilǝr; Taki Axur silǝrni tutⱪun ⱪilip kǝtküqǝ».
23 Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje?
Balaam yǝnǝ kalam sɵzini dawam ⱪilip mundaⱪ dedi: — «Aⱨ, Tǝngri bu ixlarni ⱪilƣan qeƣida, Kim tirik ⱪelixⱪa ⱪadir bolar?
24 Skiber kommer fra Kittims kyst, de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han skal gå til grunne.
Kittim tǝrǝpliridin kemilǝr kelip, Zulum-zǝhmǝt salidu Axurƣa, Zulum-zǝhmǝt salidu Ebǝrgǝ; Lekin [Kittimdin kǝlgüqi] ɵzimu ⱨalakǝtkǝ yüzlinǝr.
25 Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei.
Xuning bilǝn Balaam ornidin ⱪopup ɵz yurtiƣa ⱪaytti; Balaⱪmu ɵz yoliƣa mangdi.