< 4 Mosebok 20 >

1 I den første måned kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet;
Pea naʻe haʻu ʻae fānau ʻa ʻIsileli, ʻio, ʻae kakai kotoa pē, ki he toafa ʻo Sini ʻi he ʻuluaki māhina: pea naʻe nofo ʻae kakai ʻi Ketesi; pea naʻe pekia ʻi ai ʻa Miliame, pea naʻe tanu ia ʻi ai.
2 Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.
Pea naʻe ʻikai ha vai ki he kakai pea naʻa nau fakataha fakaangatuʻu kia Mōsese pea mo ʻElone.
3 Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!
Pea naʻe lāunga ʻae kakai kia Mōsese, ʻonau lea pehē, “ʻAmusiaange ʻekimautolu ki he ʻOtua naʻa mau mate fakataha mo homau kāinga naʻe mate ʻi he ʻao ʻo Sihova!
4 Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?
Pea ko e hā kuo mo ʻomi ai ʻae kakai ʻa Sihova ki he toafa ni ke mau mate ʻi heni mo ʻemau fanga manu?
5 Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?
Pea ko e hā kuo mo ʻomi ai ʻakimautolu mei ʻIsipite, ke ʻomi ʻakimautolu ki he potu kovi ni? ʻOku ʻikai ha tenga ʻi he potu ni, pe ha fiki, pe ha vaine, pe ha pomikanite; pea ʻoku ʻikai ha vai ʻi ai ke mau inu.”
6 Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.
Pea naʻe ʻalu ʻa Mōsese mo ʻElone ʻi he ʻao ʻoe fakataha ki he matapā ʻoe fale fehikitaki ʻoe kakai, pea naʻa na tō ki hona mata, pea naʻe hā mai ʻae nāunau ʻo Sihova kiate kinaua.
7 Og Herren talte til Moses og sa:
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese, ʻo pehē,
8 Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.
“Ke ke toʻo ʻae tokotoko, pea tānaki ʻae kakai kenau fakataha, ʻa koe mo ʻElone ko ho taʻokete, pea mo lea ki he maka ʻi honau ʻao, pea ʻe foaki mai ʻe ia ʻa hono vai, pea te ke ʻomi ʻae vai mei he maka kiate kinautolu, pea te ke foaki pehē ʻae vai ki he kakai mo ʻenau fanga manu kenau inu.”
9 Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.
Pea naʻe ʻave ʻe Mōsese ʻae tokotoko mei he ʻao ʻo Sihova ʻo hangē ko ʻene fekau kiate ia.
10 Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?
Pea naʻe fakataha ʻe Mōsese mo ʻElone ʻae kakai ki he ʻao ʻoe maka, pea naʻa ne pehē kiate kinautolu, “Mou fanongo mai ʻae kau angatuʻu; ʻoku lelei ke ma ʻomi ʻae vai mei he maka ni kiate kimoutolu?”
11 Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.
Pea naʻe hiki hake ʻe Mōsese ʻa hono nima, pea naʻa ne taaʻi ʻae maka ʻo liunga ua ʻaki ʻa hono tokotoko, pea naʻe hā mai ʻae vai ʻo lahi, pea naʻe inu ai ʻae kakai mo ʻenau fanga manu foki.
12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese mo ʻElone, ʻo pehē, “Ko e meʻa ʻi hoʻomo taʻetui kiate au, ke fakaongolelei au ʻi he ʻao ʻoe fānau ʻa ʻIsileli, ko ia ʻe ʻikai ai te mo ʻomi ʻae kakai ni ki he fonua, ʻaia kuo u foaki kiate kinautolu.”
13 Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.
Ko e vai eni ʻo Melipa, koeʻuhi naʻe fakakē ʻae fānau ʻa ʻIsileli kia Sihova, pea naʻe ongolelei ia ʻiate kinautolu.
14 Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.
Pea naʻe fekau ʻe Mōsese ʻae kau talafekau mei Ketesi ki he tuʻi ʻo ʻItomi, “ʻOku pehē ʻe ho tokoua ko ʻIsileli, Kuo ke ʻilo ʻe koe ʻae fononga kotoa pē kuo tō mai kiate kimautolu:
15 Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.
Mo e ʻalu hifo ʻemau ngaahi tamai ki ʻIsipite, pea mo ʻemau nofo fuoloa ʻi ʻIsipite, pea naʻe fakafiuʻi ʻe he kakai ʻIsipite ʻakimautolu mo ʻemau ngaahi tamai.
16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.
Pea ʻi heʻemau tangi kia Sihova naʻa ne ongoʻi ʻa homau leʻo, pea naʻa ne fekau ki heʻene ʻāngelo, pea kuo ne ʻomi ʻakimautolu mei ʻIsipite, pea ko eni, ʻoku mau ʻi Ketesi, ko e kolo ia ʻoku tuʻu ʻi he ngataʻanga moʻoni ʻo ho fonua.
17 Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.
‌ʻOku ou kole kiate koe, tuku ke mau ʻalu atu ʻi ho fonua: ʻe ʻikai te mau ʻalu atu ʻi he ngaahi ngoue, pe ʻi he ngaahi ngoue vaine, pea ʻe ʻikai te mau inu ʻae vai ʻoe ngaahi vai keli: te mau ʻalu ʻi he hala motuʻa ʻoe tuʻi, ʻe ʻikai te mau afe ki he nima toʻomataʻu pe ki he toʻohema, kaeʻoua ke tuku ki mui ʻae ngataʻanga ʻo ho fonua.”
18 Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.
Pea naʻe pehē ʻe ʻItomi kiate ia, “ʻE ʻikai te ke ʻalu ofi kiate au, telia naʻaku ʻalu atu mo e heletā kiate koe.”
19 Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.
Pea naʻe pehē ʻe he fānau ʻa ʻIsileli kiate ia, “Te mau ʻalu ʻi he hala motuʻa, pea kapau te u inu ʻa ho vai pe [inu ]ʻe heʻeku fanga manu, te u totongi kiate koe: ʻe laka atu pe ʻa hoku vaʻe, ka ʻe ʻikai te u fai ha meʻa kehe.”
20 Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.
Pea naʻa ne pehē, “ʻE ʻikai ʻaupito te ke laka atu.” Pea naʻe haʻu kiate ia ʻa ʻItomi mo e kakai tokolahi, pea mo e nima mālohi.
21 Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.
Naʻe pehē ʻae taʻofi ʻe ʻItomi ʻae ʻalu ʻa ʻIsileli ʻi hono mata fonua: ko ia naʻe foki atu ai ʻa ʻIsileli meiate ia.
22 Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
Pea naʻe ʻalu ʻae fānau ʻa ʻIsileli, ʻio, ʻae kakai kotoa pē, mei Ketesi, pea nau haʻu ki he moʻunga ko Hoa.
23 Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:
Pea naʻe folofola ʻa Sihova kia Mōsese mo ʻElone ʻi he moʻunga ko Hoa, ʻi he mata fonua ʻo ʻItomi, ʻo pehē,
24 Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
“ʻE tānaki ʻa ʻElone ki hono kakai koeʻuhi ʻe ʻikai hoko ia ki he fonua ʻaia ne u foaki ki he fānau ʻa ʻIsileli, he naʻa mo talangataʻa ki heʻeku lea ʻi he vai ʻo Melipa.
25 Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,
Ke ke ʻave ʻa ʻElone mo ʻEliesa ko hono foha, pea ʻomi ʻakinaua ki he moʻunga ko Hoa.
26 og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.
Pea ke vete ʻae ngaahi kofu ʻo ʻElone, ʻo fakakofuʻaki ia ʻa ʻEliesa ko hono foha: pea ʻe tānaki ʻa ʻElone ki hono kakai, pea ʻe pekia ia ʻi ai.”
27 Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,
Pea naʻe fai ʻe Mōsese ʻo hangē ko e fekau ʻa Sihova: pea naʻa nau ʻalu hake ki he moʻunga ko Hoa ʻi he ʻao ʻoe kakai kotoa pē.
28 og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.
Pea naʻe vete ʻe Mōsese ʻae ngaahi kofu ʻo ʻElone, pea ne fakakofuʻaki ʻa ʻEliesa ko hono foha; pea naʻe pekia ʻa ʻElone ʻi he tumutumu ʻoe moʻunga: pea naʻe ʻalu hifo ʻa Mōsese mo ʻEliesa mei he moʻunga.
29 Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.
Pea ʻi he mamata ʻae kakai kotoa pē kuo pekia ʻa ʻElone, naʻa nau loto mamahi koeʻuhi ko ʻElone ʻi he ʻaho ʻe tolungofulu, ʻio ʻae fale kotoa pē ʻo ʻIsileli.

< 4 Mosebok 20 >