< 4 Mosebok 18 >

1 Da sa Herren til Aron: Du og dine sønner og hele din fars hus skal bære skylden for overtredelser mot helligdommen, og du og dine sønner skal bære skylden for overtredelser mot eders presteembede.
Pǝrwǝrdigar Ⱨarunƣa mundaⱪ dedi: — Sǝn, oƣulliring wǝ ata jǝmǝtingdikilǝr sening bilǝn birliktǝ muⱪǝddǝs jayƣa munasiwǝtlik bolƣan gunaⱨni, xuningdǝk sǝn wǝ oƣulliring birliktǝ kaⱨinliⱪ wǝzipisigǝ munasiwǝtlik bolƣan gunaⱨni üstünglǝrgǝ alisilǝr.
2 Også dine brødre, Levi stamme, din fars stamme, skal du la komme nær til sammen med dig, - og de skal holde sig til dig og tjene dig; men du og dine sønner, I skal stå foran vidnesbyrdets telt.
Sǝn ⱪerindaxliring bolƣan Lawiy ⱪǝbilisidikilǝrni, yǝni ata-bowiliringning ⱪǝbilisidikilǝrni ɵzüng bilǝn birlǝxtür ⱨǝm ularni hizmitingni ⱪilixi üqün baxlap elip kǝl; biraⱪ sǝn bilǝn oƣulliring sening bilǝn birliktǝ ⱨɵküm-guwaⱨliⱪ qediri aldida hizmǝtlǝrni ⱪilsun.
3 Og de skal ta vare på det du skulde varetatt, og det som er å vareta ved hele teltet; men helligdommens redskaper og alteret må de ikke komme nær, forat de ikke skal dø, både de og I.
Ular sening buyruⱪliringƣa tǝyyar turup, xundaⱪla qedirdiki barliⱪ hizmǝt-wǝzipisini ɵtǝydu; pǝⱪǝt muⱪǝddǝs jaydiki ⱪaqa-ⱪuqa ǝswablarƣa wǝ ⱪurbangaⱨⱪa yeⱪinlaxmisun; undaⱪ ⱪilsa, ularmu, silǝrmu ɵlüp ketisilǝr.
4 De skal holde sig til dig og ta vare på det som er å vareta ved sammenkomstens telt, hele arbeidet ved teltet; men ingen fremmed må komme nær til eder.
Ular sening bilǝn birlixip, jamaǝt qediridiki wǝzipini ɵtǝp, ⱪilidiƣan ⱨǝrbir ixini ⱪilsun; pǝⱪǝtla ⱨeq yat kixilǝr silǝrgǝ yeⱪinlaxmisun.
5 Men I skal ta vare på det som skal varetas ved helligdommen, og det som er å vareta ved alteret, forat det ikke mere skal komme vrede over Israels barn.
Ⱪǝⱨr-ƣǝzǝp yǝnǝ Israillarning bexiƣa qüxmisun üqün, silǝr muⱪǝddǝs jaydiki wǝzipǝ bilǝn ⱪurbangaⱨdiki wǝzipini ɵtǝxkǝ mǝs’ul bolunglar.
6 For det er jeg som har tatt eders brødre levittene ut blandt Israels barn som en gave til eder, overgitt til Herren for å utføre tjenesten ved sammenkomstens telt.
Mana, Mǝn Ɵzüm silǝrning ⱪerindaxliringlar bolƣan Lawiylarni Israillar iqidin tallap qiⱪtim; ular jamaǝt qedirining ixlirini ⱪilixⱪa Pǝrwǝrdigarƣa tǝⱪdim ⱪilinƣan bolup, silǝrgǝ sowƣa süpitidǝ ata ⱪilinƣan.
7 Men du og dine sønner skal ta vare på eders prestetjeneste i alt som vedkommer alteret og gjerningen innenfor forhenget, og utføre tjenesten. Jeg gir eder eders prestetjeneste som en gave; men den fremmede som kommer nær til, skal late livet.
Lekin sǝn wǝ oƣulliring sening bilǝn birliktǝ kaⱨinliⱪ wǝzipǝnglǝrdǝ turup, ⱪurbangaⱨtiki barliⱪ ixlarni ⱨǝm pǝrdǝ iqidiki ixlarni bejiringlar; silǝrning wǝzipǝnglǝr xundaⱪ bolsun. Kaⱨinliⱪ wǝzipisini, hizmitimdǝ boluxunglar üqün silǝrgǝ sowƣa ⱪilip bǝrdim; yat adǝmlǝr yeⱪinlaxsa, ɵltürüwetilsun.
8 Og Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt dig det som skal gjemmes av gavene til mig; alt det som Israels barn helliger, har jeg gitt dig som ditt embedes del og dine sønner som en evig rettighet.
Pǝrwǝrdigar Ⱨarunƣa mundaⱪ dedi: — Mǝn Manga sunulƣan kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝlǝrni, yǝni Israillar Manga muⱪǝddǝs dǝp atiƣan barliⱪ nǝrsilǝrni ülüxünglar bolsun dǝp, mana mǝnggülük bǝlgilimǝ bilǝn sanga wǝ sening ǝwladliringƣa tǝⱪdim ⱪildim.
9 Dette skal høre dig til av det høihellige og undtas fra ilden: alle deres offer, både matoffer og syndoffer og skyldoffer, som de gir mig til gjengjeld; de er høihellige og skal høre dig og dine sønner til.
Israillar otta sunidiƣan, «ǝng muⱪǝddǝs» nǝrsilǝrdin silǝrgǝ munular ⱪaldurup berilidu: — ularning Manga atap sunƣan barliⱪ nǝrsiliri, yǝni barliⱪ axliⱪ ⱨǝdiyǝlǝrdin, barliⱪ gunaⱨ ⱪurbanliⱪliridin, barliⱪ itaǝtsizlik ⱪurbanliⱪliridin «ǝng muⱪǝddǝs» ⱨesablanƣanliri, sanga wǝ ǝwladliringƣa ata ⱪilinidu.
10 På det høihellige sted skal du ete det; alt mannkjønn kan ete av det, hellig skal det være for dig.
Sǝn xu [ülüxüngni] «ǝng muⱪǝddǝs» süpitidǝ yegin, silǝrdin bolƣan ⱨǝrbir ǝr kixi uni yesun; u sanga «ǝng muⱪǝddǝs» dǝp bilinsun.
11 Likeledes skal dette høre dig til som de gaver de skal avgi: Alle Israels barns svingegaver, dem har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det.
Munularmu sening bolidu: — Israillarning sowƣatliri iqidin kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝlǝr, barliⱪ pulanglatma ⱨǝdiyǝlǝr sening; Mǝn ularni sanga, xundaⱪla oƣulliring bilǝn ⱪizliringƣa mǝnggülük bǝlgilimǝ bilǝn tǝⱪdim ⱪildim; sening ɵyüngdiki ⱨǝrbir pak adǝm uningdin yesǝ bolidu.
12 Alt det beste av olje og alt det beste av most og korn, førstegrøden derav, som de skal gi Herren, har jeg gitt dig.
Zǝytun meyidin ǝng esilini, yengi xarabtin ǝng esilini, xundaⱪla axliⱪtin ǝng esilini, yǝni Israillar Pǝrwǝrdigarƣa atap sunƣan dǝslǝpki pixⱪan mǝⱨsulatlarning ⱨǝmmisini Mǝn sanga tǝⱪdim ⱪilip bǝrdim.
13 Førstegrøden av alt det som er i deres land, som de kommer til Herren med, skal høre dig til; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det.
Ular yǝrdin elip Pǝrwǝrdigarƣa atap ǝkǝlgǝn dǝslǝpki pixⱪan nǝrsilǝrning ⱨǝmmisi sening bolsun; ɵyüngdiki ⱨǝrbir pak adǝm uningdin yesǝ bolidu.
14 Alt bannlyst i Israel skal høre dig til.
Israilda Hudaƣa mutlǝⱪ atilidiƣan ⱨǝrbir nǝrsǝ sening bolidu.
15 Alt som åpner morsliv, alt levende som de kommer til Herren med, enten det er mennesker eller dyr, skal høre dig til. Dog skal du la dem løse det som er førstefødt av mennesker, og likeså skal du la dem løse det som er førstefødt av de urene dyr.
Ular Pǝrwǝrdigarƣa atap kǝltüridiƣan barliⱪ janiwarlarning tunjiliri, mǝyli insan yaki ulaƣ-qarpay bolsun sening bolidu; ⱨalbuki, insanlarning tunjilirini bolsa ularni tɵlǝm tɵlǝp yanduruwalsun wǝ napak ⱨaywanlarning tunjilirini tɵlǝm tɵlǝp yanduruwalsun.
16 Og løsepengene for en gutt skal du la dem utrede fra han er en måned gammel, efter det verd du skal sette på ham: fem sekel sølv efter helligdommens vekt, sekelen regnet til tyve gera.
Tɵlǝm tɵlǝx kerǝk bolƣanlar üqün yexi bir ayliⱪtin axⱪanda tɵlǝm puli tɵlǝnsun; ularƣa sǝn tohtatⱪan baⱨa boyiqǝ, yǝni muⱪǝddǝs jaydiki xǝkǝlning ɵlqǝm birliki boyiqǝ (bir xǝkǝl yigirmǝ gǝraⱨdur) baⱨa ⱪoyup, bǝx kümüx xǝkǝl al.
17 Men det førstefødte av kyr eller av får eller av gjeter skal ikke løses; de er hellige; deres blod skal du sprenge på alteret, og deres fett skal du brenne som ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.
Pǝⱪǝt tunji kala, tunji ⱪoy yaki tunji oƣlaⱪⱪa tɵlǝm alsang bolmaydu; ularning ⱨǝmmisi muⱪǝddǝstur. Sǝn ularning ⱪenini ⱪurbangaⱨⱪa qeqip, meyini Pǝrwǝrdigarƣa atap otta sunulidiƣan, Uningƣa huxbuy kǝltüridiƣan ⱪurbanliⱪ süpitidǝ kɵydürgin.
18 Men deres kjøtt skal høre dig til; likesom svinge-brystet og det høire lår skal det høre dig til.
Ularning gɵxi sening bolidu; huddi «kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ» ⱪilinƣan tɵx wǝ ong arⱪa putiƣa ohxax, sanga tǝwǝ bolidu.
19 Alle hellige gaver som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; dette er en evig saltpakt for Herrens åsyn for dig og dine efterkommere.
Israillar Pǝrwǝrdigarƣa atap sunƣan muⱪǝddǝs nǝrsilǝr iqidiki kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ-ⱪurbanliⱪning ⱨǝmmisini Mǝn sanga wǝ sening bilǝn billǝ turuwatⱪan oƣul-ⱪizliringƣa mǝnggülük bǝlgilimǝ bilǝn tǝⱪdim ⱪildim. Bu Pǝrwǝrdigar aldida sanga wǝ sening bilǝn billǝ turuwatⱪan ǝwladliring üqün mǝnggülük tuzluⱪ ǝⱨdǝ bolidu.
20 Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha nogen arv i deres land, og det skal ikke tilfalle dig nogen del iblandt dem; jeg er din del og din arv blandt Israels barn.
Pǝrwǝrdigar Ⱨarunƣa mundaⱪ dedi: — [Israil] zeminida sening ⱨeqⱪandaⱪ mirasing bolmaydu, ularning arisidimu ⱨeqⱪandaⱪ nesiwǝng bolmaydu; Israillar arisida mana Mǝn Ɵzüm sening nesiwǝng, sening mirasingdurmǝn.
21 Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tjeneste de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt.
Lawiylarƣa bolsa, ularning ɵtǝydiƣan hizmǝtliri, yǝni jamaǝt qediridiki hizmiti üqün, mana Mǝn Israilda tǝⱪdim ⱪilinƣan barliⱪ «ondin bir ülüx»ning ⱨǝmmisini ularƣa miras ⱪilip bǝrgǝnmǝn.
22 Israels barn skal ikke mere komme nær til sammenkomstens telt, for da fører de synd over sig og må dø.
Buningdin keyin, gunaⱨkar bolup ɵlüp kǝtmǝsliki üqün, Israillar jamaǝt qediriƣa yeⱪinlaxmisun.
23 Men levittene, de skal utføre tjenesten ved sammenkomstens telt, og de skal bære skylden for folkets overtredelser; det skal være en evig lov, fra slekt til slekt. Men nogen arvedel skal de ikke ha blandt Israels barn.
Jamaǝt qediridiki hizmǝtni bolsa, uni ɵtigüqilǝr pǝⱪǝt Lawiylarla bolidu wǝ xu ixta bolƣan gunaⱨini ɵzliri üstigǝ alidu, bu silǝr üqün ǝwladmu-ǝwlad mǝnggülük bir bǝlgilimǝ bolidu; ularning Israillarning iqidǝ ⱨeqⱪandaⱪ mirasi bolmaydu.
24 For den tiende som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt levittene til arv; derfor har jeg sagt til dem at de ikke skal ha nogen arv blandt Israels barn.
Qünki Israillarning Pǝrwǝrdigarƣa atap kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ süpitidǝ sunƣan «ondin bir ülüx»ni Lawiylarƣa miras ⱪilip tǝⱪdim ⱪilidiƣan boldum; xunga Mǝn ular toƣruluⱪ: Israillar iqidǝ ⱨeqⱪandaⱪ mirasi bolsa bolmaydu, — dedim.
25 Og Herren talte til Moses og sa:
Pǝrwǝrdigar Musaƣa mundaⱪ dedi: —
26 Du skal tale til levittene og si til dem: Når I tar imot den tiende av Israels barn som jeg har sagt I skal få av dem som eders arv da skal I gi Herren en gave av den - tiendedelen av tienden,
Sǝn Lawiylarƣa eytⱪin: «Silǝr Israillarning ⱪolidin Mǝn silǝrgǝ miras bolsun dǝp tǝⱪdim ⱪilƣan «ondin bir ülüx»ni alƣan ikǝnsilǝr, silǝr xu ondin bir ülüxning yǝnǝ ondin bir ülüxini ayrip, uni Pǝrwǝrdigarƣa atap kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ süpitidǝ sununglar.
27 og denne eders gave skal regnes for eder som jevngod med kornet fra treskeplassen og med vinen fra persen.
Bu yol bilǝn silǝrning xu «kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ»nglar silǝrgǝ «hamandiki axliⱪinglar»din ⱨǝm «xarab kɵlqikidiki tolup taxⱪan xarabinglar»din atalƣanlar ⱨesablinidu.
28 Således skal også I avgi en gave til Herren av all den tiende som I får av Israels barn, og denne gave til Herren av eders tiende skal I gi til Aron, presten.
Bundaⱪ bolƣanda, silǝr Israillarning ⱪolidin alƣan ondin bir ülüxning ⱨǝmmisidin Pǝrwǝrdigarƣa atap kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ sunisilǝr; silǝr Pǝrwǝrdigarƣa atiƣan xu «kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ»ni kaⱨin Ⱨarunƣa beringlar.
29 Av alle de gaver I får, skal I avgi til Herren hele den gave som tilkommer ham; det beste av enhver gave skal være den del som helliges ham.
Silǝrgǝ tǝⱪdim ⱪilinƣan barliⱪ nǝrsilǝrdin ǝng esilini elip xularni muⱪǝddǝs ⱨesablap «Pǝrwǝrdigarƣa atalƣan toluⱪ kɵtürmǝ ⱨǝdiyǝ» süpitidǝ sununglar».
30 Og du skal si til dem: Når I har avgitt den beste del av det, da skal det regnes for levittene likt med det som kommer inn fra treskeplassen og fra vinpersen.
Xunga sǝn Lawiylarƣa eytⱪinki, «Silǝr xulardin ǝng esilini kɵtürüp sunsanglar, bu silǝr Lawiylarning hamandiki axliⱪinglar wǝ xarab kɵlqikidiki xarabinglarƣa ohxax ⱨesablinidu.
31 I kan ete det hvor I vil, I og eders husfolk; for det er den lønn I får for eders tjeneste ved sammenkomstens telt.
Xundaⱪ ⱪilƣandin keyin silǝr wǝ ɵydikiliringlar xu «ondin bir ülüx»lǝrni haliƣan yǝrdǝ yesǝnglar bolidu, qünki bu silǝrning jamaǝt qediridiki hizmitinglarning in’ami bolidu;
32 Når I således avgir det beste av det, kommer I ikke til å føre synd over eder, og da vanhelliger I ikke Israels barns hellige gaver og skal ikke dø.
Silǝr [xu ülüxlǝrdin] ǝng esilini kɵtürüp sunsanglar, muxu ixinglar sǝwǝbidin gunaⱨkar bolmaysilǝr. Undaⱪ ⱪilsanglar silǝr Israillar atiƣan muⱪǝddǝs nǝrsilǝrni bulƣimaysilǝr, xuning bilǝn ɵlmǝysilǝr».

< 4 Mosebok 18 >