4 Mosebok 16
1 Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig.
Nowe Korah the sonne of Izhar, the sonne of Kohath, the sonne of Leui went apart with Dathan, and Abiram the sonnes of Eliab, and On the sonne of Peleth, the sonnes of Reuben:
2 De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn.
And they rose vp against Moses, with certaine of the children of Israel, two hundreth and fiftie captaines of the assemblie, famous in the Congregation, and men of renoume,
3 De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet?
Who gathered themselues together against Moses, and against Aaron, and sayde vnto them, Ye take too much vpon you, seeing all the Congregation is holie, euery one of them, and the Lord is among them: wherfore then lift ye your selues aboue the Congregation of the Lord?
4 Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt.
But when Moses heard it, hee fell vpon his face,
5 Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: Imorgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til sig; og den som han utvelger, ham vil han la komme nær til sig.
And spake to Korah and vnto all his companie, saying, To morow the Lord will shew who is his, and who is holy, and who ought to approche neere vnto him: and whom he hath chosen, hee will cause to come neere to him.
6 Gjør nu dette: Ta eder ildkar, både Korah og hele hans flokk,
This doe therefore, Take you censers, both Korah, and all his companie,
7 og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn imorgen, og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det får nu være nok, I Levis barn!
And put fire therein, and put incense in the before the Lord to morowe: and the man whome the Lord doeth chuse, the same shalbe holie: ye take too much vpon you, ye sonnes of Leui.
8 Og Moses sa til Korah: Hør nu, I Levis barn!
Againe Moses saide vnto Korah, Heare, I pray you, ye sonnes of Leui.
9 Er det for lite for eder at Israels Gud har utskilt eder fra Israels menighet for å la eder komme nær til sig, så I skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den?
Seemeth it a small thing vnto you that the God of Israel hath separated you from the multitude of Israel, to take you neere to himselfe, to doe the seruice of the Tabernacle of the Lord, and to stand before the Congregation and to minister vnto them?
10 Han har latt dig komme nær til, og med dig alle dine brødre, Levis barn; og nu attrår I endog prestedømmet!
He hath also taken thee to him, and all thy brethren the sonnes of Leui with thee, and seeke ye the office of the Priest also?
11 Derfor er du og hele din flokk oprørere mot Herren; for hvad er Aron, at I knurrer mot ham?
For which cause, thou, and all thy companie are gathered together against the Lord: and what is Aaron, that ye murmure against him?
12 Så sendte Moses bud efter Datan og Abiram, Eliabs sønner; men de sa: Vi kommer ikke.
And Moses sent to call Dathan, and Abiram the sonnes of Eliab: who answered, We will not come vp.
13 Er det ikke nok at du har ført oss op fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du endog vil gjøre dig til hersker over oss?
Is it a small thing that thou hast brought vs out of a lande that floweth with milke and honie, to kill vs in the wildernesse, except thou make thy selfe lord and ruler ouer vs also?
14 Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie; tenker du du kan synkverve disse folk? Vi kommer ikke
Also thou hast not brought vs vnto a land that floweth with milke and honie, neither giuen vs inheritance of fieldes and vineyardes: wilt thou put out the eyes of these men? we will not come vp.
15 Da blev Moses meget vred og sa til Herren: Vend dig ikke til deres offer! Ikke så meget som et asen har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste blandt dem har jeg gjort noget ondt.
Then Moses waxed verie angry, and saide vnto the Lord, Looke not vnto their offring: I haue not taken so much as an asse from them, neither haue I hurt any of them.
16 Så sa Moses til Korah: Imorgen skal du og hele din flokk stille eder frem for Herrens åsyn, du og de og Aron!
And Moses said vnto Korah, Bee thou and al thy companie before the Lord: both thou, they, and Aaron to morowe:
17 Og I skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og I skal bære hver sitt ildkar frem for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar, og du og Aron skal og ta hver sitt ildkar.
And take euery man his censor, and put incense in them, and bring ye euery man his censor before the Lord, two hundreth and fiftie censors: thou also and Aaron, euery one his censor.
18 Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem; og de stilte sig ved inngangen til sammenkomstens telt, og likeså Moses og Aron.
So they tooke euery man his censor, and put fire in them, and laide incense thereon, and stoode in the doore of the Tabernacle of the Congregation with Moses and Aaron.
19 Og Korah samlet hele menigheten imot dem ved inngangen til sammenkomstens telt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele menigheten.
And Korah gathered all the multitude against them vnto the doore of the Tabernacle of the Congregation: then the glorie of the Lord appeared vnto all the Congregation.
20 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
And the Lord spake vnto Moses and to Aaron, saying,
21 Skill eder ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk.
Separate your selues from among this Cogregation, that I may consume them at once.
22 Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Vredes du på hele menigheten fordi om én mann synder?
And they fell vpon their faces and saide, O God the God of the spirits, of all fleshe, hath not one man onely sinned, and wilt thou bee wroth with all the Congregation?
23 Da talte Herren til Moses og sa:
And the Lord spake vnto Moses, saying,
24 Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig!
Speake vnto the Congregation and say, Get you away from about the Tabernacle of Korah, Dathan and Abiram.
25 Så stod Moses op og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.
Then Moses rose vp, and went vnto Dathan and Abiram, and the Elders of Israel followed him.
26 Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telter, og rør ikke ved noget av det som hører dem til, forat I ikke skal bli bortrykket for alle deres synders skyld!
And he spake vnto the Congregation, saying, Depart, I pray you, from the tentes of these wicked men, and touche nothing of theirs, lest ye perish in all their sinnes.
27 Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig, rundt omkring; men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små.
So they gate them away from the Tabernacle of Korah, Dathan and Abiram on euerie side: and Dathan, and Abiram came out and stood in the doore of their tentes with their wiues, and their sonnes, and their little children.
28 Og Moses sa: Derpå skal I kjenne at det er Herren som har sendt mig til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det:
And Moses saide, Hereby yee shall knowe that the Lord hath sent me to do all these works: for I haue not done them of mine owne minde.
29 Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, eller de hjemsøkes på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt mig;
If these men die the common death of all men, or if they be visited after the visitation of all men, the Lord hath not sent me.
30 men dersom Herren gjør noget som ikke før er hendt - dersom jorden lukker op sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet I at disse menn har foraktet Herren. (Sheol h7585)
But if the Lord make a newe thing, and the earth open her mouth, and swallowe them vp with all that they haue, and they goe downe quicke into ye pit, then ye shall vnderstand that these men haue prouoked the Lord. (Sheol h7585)
31 Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem;
And assoone as he had made an ende of speaking all these wordes, euen the ground claue asunder that was vnder them,
32 jorden lukket op sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide,
And the earth opened her mouth, and swallowed them vp, with their families, and all the men that were with Korah, and all their goods.
33 og de fòr levende ned i dødsriket med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og blev utryddet av menigheten. (Sheol h7585)
So they and all that they had, went down aliue into the pit, and the earth couered them: so they perished from among the Congregation. (Sheol h7585)
34 Og hele Israel som stod rundt omkring dem, rømte da de hørte deres skrik; de sa: Jorden kunde sluke oss og.
And all Israel that were about them, fled at the crie of them: for they said, Let vs flee, least the earth swalow vs vp.
35 Og det fòr ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret frem røkelsen.
But there came out a fire from the Lord, and consumed the two hundreth and fiftie men that offred the incense.
36 Da talte Herren til Moses og sa:
And the Lord spake vnto Moses, saying,
37 Si til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta ildkarene ut av branden, men sprede glørne langt bort! For de er hellige,
Speake vnto Eleazar, the sonne of Aaron the Priest, that he take vp the censers out of the burning, and scatter the fire beyond the altar: for they are halowed,
38 de ildkar som tilhørte disse menn som ved sin synd har forbrutt sitt liv; der skal gjøres tynne plater av dem til å klæ alteret med, for de bar dem frem for Herrens åsyn, og derfor er de hellige; og de skal være til et tegn for Israels barn.
The censers, I say, of these sinners, that destroyed themselues: and let them make of them broade plates for a couering of the Altar: for they offered them before the Lord, therefore they shalbe holy, and they shall be a signe vnto the children of Israel.
39 Så tok Eleasar, presten, de ildkar av kobber som de hadde båret frem de menn som var brent op, og lot dem hamre ut til plater til å klæ alteret med,
Then Eleazar the Priest tooke the brasen censers, which they, that were burnt, had offred, and made broade plates of them for a couering of the Altar.
40 forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann - ingen som ikke er av Arons ætt - skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk - således som Herren hadde talt til ham ved Moses.
It is a remembrance vnto the children of Israel, that no stranger which is not of the seede of Aaron, come neere to offer incense before the Lord, that he be not like Korah and his company, as the Lord said to him by the hand of Moses.
41 Men dagen efter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er I som har slått Herrens folk ihjel!
But on the morowe all the multitude of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye haue killed the people of the Lord.
42 Da nu menigheten samlet sig imot Moses og Aron, vendte de sig begge mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet åpenbarte sig.
And when the Congregation was gathered against Moses and against Aaron, then they turned their faces toward the Tabernacle of the Congregation: and beholde, the cloude couered it, and the glory of the Lord appeared.
43 Og Moses og Aron gikk frem foran sammenkomstens telt,
Then Moses and Aaron were come before the Tabernacle of the Congregation.
44 og Herren talte til Moses og sa:
And the Lord spake vnto Moses, saying,
45 Gå bort fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. Da falt de ned på sitt ansikt,
Get you vp from among this Congregation: for I wil consume them quickly: then they fell vpon their faces.
46 og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt.
And Moses said vnto Aaron, Take the censer and put fire therein of the Altar, and put therein incense, and goe quickly vnto the Congregation, and make an atonement for them: for there is wrath gone out from the Lord: the plague is begunne.
47 Og Aron gjorde som Moses hadde sagt, og tok ildkaret og løp midt inn i flokken, og se, hjemsøkelsen hadde alt begynt blandt folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket,
Then Aaron tooke as Moses commanded him, and ranne into the middes of the Congregation, and beholde, the plague was begun among the people, and hee put in incense, and made an atonement for the people.
48 mens han stod der mellem de døde og de levende; da stanset hjemsøkelsen.
And when hee stoode betweene the dead, and them that were aliue, the plague was stayed.
49 Men det var fjorten tusen og syv hundre mann som døde under hjemsøkelsen, foruten dem som døde for Korahs skyld.
So they died of this plague fourtene thousande and seuen hundreth, beside them that dyed in the conspiracie of Korah.
50 Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til sammenkomstens telt; og hjemsøkelsen var stanset.
And Aaron went againe vnto Moses before the doore of the Tabernacle of the Congregation, and the plague was stayed.
