4 Mosebok 12
1 Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
Then Miriam and Aaron spoke against Moses because of the Cushite woman whom he had married.
2 Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
They said, “Has Yahweh spoken only with Moses? Has he not spoken also with us?” Now Yahweh heard what they said.
3 Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
Now the man Moses was very humble, humbler than anyone else on earth.
4 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
Right away Yahweh spoke to Moses, Aaron, and Miriam: “Come out, you three, to the tent of meeting.” So the three of them went out.
5 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
Then Yahweh came down in a pillar of cloud. He stood at the entrance to the tent and called Aaron and Miriam. They both came forward.
6 Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
Yahweh said, “Now listen to my words. When a prophet of mine is with you, I will reveal myself to him in visions and speak to him in dreams.
7 Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
My servant Moses is not like that. He is faithful in all my house.
8 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
I speak to Moses directly, not with visions or riddles. He sees my form. So why are you unafraid to speak against my servant, against Moses?”
9 Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
Yahweh's anger burned against them, and then he left them.
10 Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
The cloud rose from over the tent, and Miriam was suddenly leprous—she was as white as snow. When Aaron turned toward Miriam, he saw that she had leprosy.
11 Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
Aaron said to Moses, “Oh, my master, please do not hold this sin against us. We have spoken foolishly, and we have sinned.
12 La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
Please do not let her be like a dead newborn whose flesh is half consumed when it emerges from its mother's womb.”
13 Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
So Moses called out to Yahweh. He said, “Please heal her, God, please.”
14 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
Yahweh said to Moses, “If her father had spit in her face, she would be disgraced for seven days. Shut her outside the camp for seven days. After that bring her in again.”
15 Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
So Miriam was shut outside the camp for seven days. The people did not journey until she had returned to the camp.
16 Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
After that, the people journeyed from Hazeroth and camped in the wilderness of Paran.
