4 Mosebok 12

1 Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.

Then Miriam and Aaron criticized Moses because of the Cushite woman he had married, for he had taken a Cushite wife.

2 Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.

“Does the LORD speak only through Moses?” they said. “Does He not also speak through us?” And the LORD heard this.

3 Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.

Now Moses was a very humble man, more so than any man on the face of the earth.

4 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.

And suddenly the LORD said to Moses, Aaron, and Miriam, “You three, come out to the Tent of Meeting.” So the three went out,

5 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.

and the LORD came down in a pillar of cloud, stood at the entrance to the Tent, and summoned Aaron and Miriam. When both of them had stepped forward,

6 Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.

He said, “Hear now My words: If there is a prophet among you, I, the LORD, will reveal Myself to him in a vision; I will speak to him in a dream.

7 Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.

But this is not so with My servant Moses; he is faithful in all My house.

8 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?

I speak with him face to face, clearly and not in riddles; he sees the form of the LORD. Why then were you unafraid to speak against My servant Moses?”

9 Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.

So the anger of the LORD burned against them, and He departed.

10 Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.

As the cloud lifted from above the Tent, suddenly Miriam became leprous, white as snow. Aaron turned toward her, saw that she was leprous,

11 Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!

and said to Moses, “My lord, please do not hold against us this sin we have so foolishly committed.

12 La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!

Please do not let her be like a stillborn infant whose flesh is half consumed when he comes out of his mother’s womb.”

13 Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!

So Moses cried out to the LORD, “O God, please heal her!”

14 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.

But the LORD answered Moses, “If her father had but spit in her face, would she not have been in disgrace for seven days? Let her be confined outside the camp for seven days; after that she may be brought back in.”

15 Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.

So Miriam was confined outside the camp for seven days, and the people did not move on until she was brought in again.

16 Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.

After that, the people set out from Hazeroth and camped in the Wilderness of Paran.