4 Mosebok 12

1 Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.

And Miriam and Aaron spoke against Moses because of the Cushite woman whom he had married, for he had married a Cushite woman.

2 Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.

And they said, Has Jehovah indeed spoken only with Moses? Has he not spoken also with us? And Jehovah heard it.

3 Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.

Now the man Moses was very meek, above all the men who were upon the face of the earth.

4 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.

And Jehovah spoke suddenly to Moses, and to Aaron, and to Miriam, Come out ye three to the tent of meeting. And the three came out.

5 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.

And Jehovah came down in a pillar of cloud, and stood at the door of the tent, and called Aaron and Miriam. And they both came forth.

6 Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.

And he said, Hear now my words. If there be a prophet among you, I Jehovah will make myself known to him in a vision. I will speak with him in a dream.

7 Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.

My servant Moses is not so. He is faithful in all my house.

8 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?

With him I will speak mouth to mouth, even manifestly, and not in dark speeches, and he has beheld the form of Jehovah. Why then were ye not afraid to speak against my servant, against Moses?

9 Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.

And the anger of Jehovah was kindled against them, and he departed.

10 Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.

And the cloud removed from over the tent. And, behold, Miriam was leprous, as snow. And Aaron looked upon Miriam, and, behold, she was leprous.

11 Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!

And Aaron said to Moses, Oh, my lord, lay not, I pray thee, sin upon us, in which we have done foolishly, and in which we have sinned.

12 La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!

Let her not, I pray, be as one dead, of whom the flesh is half consumed when he comes out of his mother's womb.

13 Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!

And Moses cried to Jehovah, saying, Heal her, O God, I beseech thee.

14 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.

And Jehovah said to Moses, If her father had but spit in her face, should she not be ashamed seven days? Let her be shut up outside the camp seven days, and after that she shall be brought in again.

15 Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.

And Miriam was shut up outside the camp seven days. And the people journeyed not till Miriam was brought in again.

16 Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.

And afterward the people journeyed from Hazeroth, and encamped in the wilderness of Paran.