4 Mosebok 12
1 Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.
Moses loh Kushi nu a loh vanbangla a loh Kushi nu kah a kongmai dongah Miriam neh Aaron loh a thet.
2 Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det.
Te vaengah, “Moses lamlong bueng a BOEIPA loh a thui eh? Mamih rhoi lamlong khaw thui mahpawt nim?” a ti rhoi vaengah BOEIPA loh a yaak.
3 Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden.
Tedae Moses tah a kodo uet ah diklai hman kah hlang boeih lakah kodo tangkik hlang la om.
4 Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre.
Te dongah BOEIPA loh Moses taeng neh Aaron taengah khaw Miriam taengah khaw, “Nangmih pathum te tingtunnah dap la ha lo uh,” thaeng a ti nah tih a pathum la cet uh.
5 Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to.
Te vaengah BOEIPA te cingmai tung la suntla tih dap thohka ah pai. Te phoeiah Aaron neh Miriam te a khue tih amih rhoi thoeih rhoi.
6 Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer.
Te phoeiah, “Kai ol he hnatun rhoi laeh, nangmih kah tonghma om koinih, BOEIPA he anih taengah mangthuinah neh mueimang ah ka phoe vetih anih te ka voek pawnko.
7 Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus.
Ka sal Moses tah te moenih, ka imkhui pum ah anih tah a uepom ta.
8 Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener?
Ka ka dongkah olka te anih taengah ka thui vaengah a hmuethma khaw olkael a om moenih. BOEIPA muei a paelki vaengah he balae tih ka sal Moses taengah cal ham khaw na rhih pawh?” a ti nah.
9 Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort.
BOEIPA kah thintoek te amih rhoi taengah sai tih cet.
10 Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk.
Te phoeiah cingmai te dap so lamloh nong. Te vaengah Miriam te vuelsong bangla pahuk tih Aaron te Miriam taengla a mael vaengah tarha ana pahuk coeng.
11 Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap!
Aaron loh Moses te, “Aw ka boeipa, kaimih rhoi soah tholh han dueh mai boeh, ka nga rhoi tih ka tholh oeh te.
12 La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
A manu bung lamloh a thoeng vaengah a saa rhakthuem a caak pah vaengkah a duek bangla om mai boel saeh,” a ti nah.
13 Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne!
Te dongah Moses te BOEIPA taengah pang tih, “Pathen aw anih he hoeih sak mai laeh,” a ti nah.
14 Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen.
BOEIPA loh Moses te, “A napa loh a maelhmai ah a timthoeih la a timthoeih coeng atah hnin rhih a hmaithae mahpawt nim? Rhaehhmuen lamloh vongvoel ah hnin rhih om saeh lamtah khue mai saeh,” a ti nah.
15 Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen.
Te dongah Miriam te rhaehhmuen vongvoel ah hnin rhih a khoh uh tih Miriam a mael duela pilnam khaw cet pawh.
16 Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran.
Te phoeiah pilnam te Hazeroth lamloh cet tih Paran khosoek ah rhaeh uh.
