4 Mosebok 10
1 Og Herren talte til Moses og sa:
And the LORD spake unto Moses, saying,
2 Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op.
Make thee two trumpets of silver; of a whole piece shalt thou make them: that thou mayest use them for the calling of the assembly, and for the journeying of the camps.
3 Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt.
And when they shall blow with them, all the assembly shall assemble themselves to thee at the door of the tabernacle of the congregation.
4 Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig.
And if they blow [but] with one [trumpet], then the princes, [which are] heads of the thousands of Israel, shall gather themselves unto thee.
5 Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op.
When ye blow an alarm, then the camps that lie on the east parts shall go forward.
6 Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op.
When ye blow an alarm the second time, then the camps that lie on the south side shall take their journey: they shall blow an alarm for their journeys.
7 Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm.
But when the congregation is to be gathered together, ye shall blow, but ye shall not sound an alarm.
8 Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
And the sons of Aaron, the priests, shall blow with the trumpets; and they shall be to you for an ordinance for ever throughout your generations.
9 Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender.
And if ye go to war in your land against the enemy that oppresseth you, then ye shall blow an alarm with the trumpets; and ye shall be remembered before the LORD your God, and ye shall be saved from your enemies.
10 Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.
Also in the day of your gladness, and in your solemn days, and in the beginnings of your months, ye shall blow with the trumpets over your burnt offerings, and over the sacrifices of your peace offerings; that they may be to you for a memorial before your God: I [am] the LORD your God.
11 Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,
And it came to pass on the twentieth [day] of the second month, in the second year, that the cloud was taken up from off the tabernacle of the testimony.
12 og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran.
And the children of Israel took their journeys out of the wilderness of Sinai; and the cloud rested in the wilderness of Paran.
13 Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses.
And they first took their journey according to the commandment of the LORD by the hand of Moses.
14 Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.
In the first [place] went the standard of the camp of the children of Judah according to their armies: and over his host [was] Nahshon the son of Amminadab.
15 Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn.
And over the host of the tribe of the children of Issachar [was] Nethaneel the son of Zuar.
16 Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn.
And over the host of the tribe of the children of Zebulun [was] Eliab the son of Helon.
17 Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op.
And the tabernacle was taken down; and the sons of Gershon and the sons of Merari set forward, bearing the tabernacle.
18 Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn.
And the standard of the camp of Reuben set forward according to their armies: and over his host [was] Elizur the son of Shedeur.
19 Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn.
And over the host of the tribe of the children of Simeon [was] Shelumiel the son of Zurishaddai.
20 Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn.
And over the host of the tribe of the children of Gad [was] Eliasaph the son of Deuel.
21 Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre reist tabernaklet.
And the Kohathites set forward, bearing the sanctuary: and [the other] did set up the tabernacle against they came.
22 Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.
And the standard of the camp of the children of Ephraim set forward according to their armies: and over his host [was] Elishama the son of Ammihud.
23 Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn.
And over the host of the tribe of the children of Manasseh [was] Gamaliel the son of Pedahzur.
24 Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn.
And over the host of the tribe of the children of Benjamin [was] Abidan the son of Gideoni.
25 Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.
And the standard of the camp of the children of Dan set forward, [which was] the rereward of all the camps throughout their hosts: and over his host [was] Ahiezer the son of Ammishaddai.
26 Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn.
And over the host of the tribe of the children of Asher [was] Pagiel the son of Ocran.
27 Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn.
And over the host of the tribe of the children of Naphtali [was] Ahira the son of Enan.
28 Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,
Thus [ were] the journeyings of the children of Israel according to their armies, when they set forward.
29 og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.
And Moses said unto Hobab, the son of Raguel the Midianite, Moses’ father in law, We are journeying unto the place of which the LORD said, I will give it you: come thou with us, and we will do thee good: for the LORD hath spoken good concerning Israel.
30 Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt.
And he said unto him, I will not go; but I will depart to mine own land, and to my kindred.
31 Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie;
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
32 går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss.
And it shall be, if thou go with us, yea, it shall be, that what goodness the LORD shall do unto us, the same will we do unto thee.
33 Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.
And they departed from the mount of the LORD three days’ journey: and the ark of the covenant of the LORD went before them in the three days’ journey, to search out a resting place for them.
34 Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren.
And the cloud of the LORD [was] upon them by day, when they went out of the camp.
35 Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn!
And it came to pass, when the ark set forward, that Moses said, Rise up, LORD, and let thine enemies be scattered; and let them that hate thee flee before thee.
36 Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!
And when it rested, he said, Return, O LORD, unto the many thousands of Israel.
