Nehemias 8
1 Og alt folket samlet sig som en mann på plassen foran Vannporten; og de bad Esras, den skriftlærde, om å hente boken med Mose lov, som Herren hadde gitt Israel.
Hanki Tima Afi Kafanema nehaza kafamofo avugama me'nea kankamumpi ana maka Israeli vahe'mo'za eri mago zamavugosa hu'za eme atru hu'naze. Anama hute'za avoma kre eri'zama e'neria ne' Ezrana asami'za, Ra Anumzamo'ma Israeli vahe'ma zamasamio huno, Mosesema huntegeno krente'nea avontafera erinka eno hu'za hu'naze.
2 Og presten Esras bar loven frem for menigheten, både for menn og kvinner og alle som kunde forstå hvad de hørte; det var den første dag i den syvende måned.
Anage hazageno 7ni ikamofo ese knazupa, pristi ne' Ezra'a ana kasege avontafera erino, venenene a'nene kema antahini'ma huga mofavreramima mani'naza zamavuga e'ne.
3 Og han leste op av den midt for plassen foran Vannporten fra tidlig morgen til midt på dagen - for mennene og kvinnene og dem som kunde forstå; og alt folket lyttet til lovbokens ord.
Anante Ezra'a ana avontafera erino nanterampi tima nefiza kafamofo avugama me'nea kumapi, ana maka Israeli vahe zamavuga oti'neno, ana kasege avontafepinti nehamparige'za vene'nene a'nanene, kema antahi ani'ma huga mofavreramimo'za nentahizage'za, ana maka vahe'mo'zanena zamagesa ante so'e hu'neza nentahizageno vuno feruse'ne.
4 Esras, den skriftlærde, stod på en forhøining av tre, som var blitt reist til dette, og ved siden av ham stod Mattitja, Sema, Anaja, Uria, Hilkia og Ma'aseja til høire for ham, og til venstre for ham Pedaja, Misael, Malkia, Hasum, Hasbaddana, Sakarja og Mesullam.
Hanki Ezra'a manisga hu'neno keagama hu tra'ma tro hunte'naza trate mani'nege'za azantmaga kaziga, Matitia'ma, Sema'ma, Anaia'ma, Uria'ma, Hilkia'ene Ma'aseiaki hu'za oti'naze. Ana hazageno hoga kaziga'a Pedaia'ma Misaeli'ma Malkija'ma Hasumi'ma Hasbadana'ma Zekaraia'ene Mesulamuki hu'za oti'naze.
5 Og Esras åpnet boken for alt folkets øine; for han stod høiere enn alt folket; og da han åpnet den, reiste alt folket sig.
Hagi anante Ezra'a kasegema hamprinaku manisga hu trate mani'nege'za ana maka vahe'mo'za negageno, ana avontafe'ma erivakama rege'za, ana maka vahe'mo'za oti vagare'naze.
6 Esras lovet Herren, den store Gud, og alt folket svarte med opløftede hender: Amen, amen, og de bøide sig og kastet sig ned for Herren med ansiktet til jorden.
Ana hazageno Ezra'a Ra Anumzana tusi'a Anumzamofona agi'a ahentesga hu'ne. Ana hige'za ve'a kevumo'za zamazana erisga huvagare'za, Tamage, Tamage nehu'za, zamarena re'za mopafi zamavugosaregati kepri hu'za Ra Anumzamofona monora hunte'naze.
7 Og Josva, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sabbetai, Hodia, Ma'aseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaja og de andre levitter utla loven for folket, mens folket blev stående på sin plass.
Anante anama hutazage'za, Livae nagara Jesua'ma Bani'ma Serebia'ma Jamini'ma Akubu'ma Sabetaia'ma Hodia'ma Ma'aseia'ma Kelita'ma Azaria'ma Josabati'ma Hanani'ene Pelaia'ma hu'za, oti'naza vahera kasegea eriama hu'za zamasami'naze.
8 De leste op av boken - av Guds lov - de tolket og utla den for folket, så de skjønte det som blev lest.
Zamagra Anumzamofo kasege avontafepinti hamparite'za, agu'gesa'a eriama hu'za vahe'mo'zama antahi ani'ma hu'are zamasamizage'za antahi ama' hu'naze.
9 Og stattholderen Nehemias og presten Esras, den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til alt folket: Denne dag er helliget Herren eders Gud, sørg ikke og gråt ikke! For alt folket gråt da de hørte lovens ord.
Hagi anante Juda mopare gavana ne' Nehemaiaki, Pristi eri'zama enerino avontafe'ma negrea ne' Ezra'ene Livae naga'ma vahe'ma rempima hunezamiza naga'mo'zanena amanage hu'za maka vahera zamasami'naze, Menina amagnamo'a tamagri Anumzamofo avurera ruotge hu'neanki tamasunkura huge, zavirategera osiho. Na'ankure zamagrama ana kasegema nentahi'za maka vahe'mo'za zavi krafage nehazage'za anankea hu'naze.
10 Så sa han til dem: Gå nu og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver derav til dem for hvem intet er tillaget, for dagen er helliget vår Herre, og sørg ikke, for glede i Herren er eders styrke!
Anante Nehemaia'a anage huno zamasami'ne, Vutma knare'nare ne'zane haganentake tinena ome neneta, musenkase nehuta ne'zama trotra'ma huonte'nesaza vahera mago'a zamigahaze. Amagnamo'a tagri Ra Anumzamofo avurera ruotage hu'neanki, tamasunkura osutma muse hiho. Na'ankure Ra Anumzamo'ma neramia musezamo'a tamagri hankave me'ne.
11 Også levittene søkte å få alt folket til å holde sig rolig og sa: Vær stille, for dagen er hellig; sørg ikke!
Hanki Livae naga'mo'za vahe'ma zamazeri fru hu kea amanage hu'naze, Akoheta maniho, na'ankure amagnamo'a ruotge hu'nea kna me'ne. E'ina hu'negu tamasunkura osiho.
12 Da gikk alt folket bort og åt og drakk og sendte gaver omkring og holdt en stor gledesfest; for de hadde forstått det som var blitt talt til dem.
Hanki maka veamo'za no zamirega vu'za e'za hu'za, ne'zane tinena ome nene'za, ne'zankuma atupa'ma hu'naza vahera ne'zana nezami'za tusi musenkase hu'naze. Na'ankure kasegema hampari zamiza kemofo agafa'a antahi ama hu'nazagu anara hu'naze.
13 Dagen efter samlet alt folkets familiehoder, prestene og levittene sig hos Esras, den skriftlærde, for å få nærmere rede på lovens ord.
Hanki 7ni ikamofona nampa2 knazupa, ana maka naga nofite'ma ugagotama huterema hu'naza vahe'ene pristi vahe'mo'zane Livae naga'moza, kasegefima me'nea naneke rempi huzami'niegu avontafe'ma negrea ne' Ezrante e'za emeritru hu'naze.
14 De fant da skrevet i loven - den lov som Herren hadde gitt ved Moses - at Israels barn skulde bo i løvhytter på festen i den syvende måned,
Ana hute'za Ra Anumzamo'ma Mosesema ami'nea Kasege avontafepina amanahu ke me'nege'za ke'za erifore hu'naze. Israeli vahe'mota 7ni ikampima musenkasema hu knarera fugagi nompi mani'neta ne'zana kreta neneta musena hugahaze huno hu'nea naneke me'nege'za ke'naze.
15 og at de skulde kunngjøre og la utrope i alle sine byer og i Jerusalem: Gå ut på fjellene og hent løv av oljetrær og av ville oljetrær og av myrter og av palmer og av andre løvrike trær og gjør løvhytter, som foreskrevet er.
Ana hu'negu ne'onse kumatmimpine Jerusalemi kumapinema mani'naza vahetega amanage huta kea atre zamanteho, avontafepina amanage huno krente'ne, agonarega zafa tanopafi mareritma ani'namoke'ma hu'nenia olivi azankuna'ene, afi olivi zafa azankuna'ene tofe ani'nane Maitilesi zafa (myrtle) azankuna'ene mago'a ani'nage'ma hu'nea zafa azankuna'enena erita eta fugagi nona eme kineta kasegemo'ma hu'nea kante anteta ne'zana kreta neneta, musena hugahaze huno krentene.
16 Da gikk folket ut og hentet løv, og de gjorde sig løvhytter, hver på sitt tak og på sine tun og likeledes i forgårdene til Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efra'im-porten.
Ana hu'negu veamo'za vu'za zafa azankuna'a ome eri'za e'za nozamimofo agofetu'ene kumapinena fugagi nona eme negi'za, Anumzamofo mono no kumapine, Tima afi Kafanema nehaza kafamofo avugane, Efraemi kafanema nehaza kafamofo avuga fugagi nontamina ki'naze.
17 Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde løvhytter og bodde i dem; for fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dag hadde Israels barn ikke gjort dette. Og der var en overmåte stor glede.
Hanki ana maka vahe'ma Babiloni kinafinti'ma atre'za e'naza fugagi no ki'za mani'naze. Hagi Nuni nemofo Josua knareti'ma eno ana knare'ma ege'za, e'inahu zana hu'za musenkasea osu'nazanki'za, tusi musenkase hu'naze.
18 Dag efter dag leste de op av Guds lovbok, fra den første dag til den siste; de holdt høitid i syv dager og på den åttende dag en festlig sammenkomst, som påbudt var.
Ana nehu'za mago mago zupa Anumzamofo nanekea mago'ane Ezra'a hamprige'za antahi'naze. Nentahi'za seveni zagekna zupa mani'ne'za muse hu'naze. Hagi ana'ma hute'za Anumzamo'ma kema hu'nea za hu'za eme atru huvagarete'za vu'za e'za hu'naze.
